La prima volta che mi sono avvicinata alla risicoltura è stata in occasione della visita fatta alla Tenuta Colombara, sede della produzione del riso gemmato Acquerello. Mi era stata segnalata da un amico per la particolarità del suo riso a cui viene reintegrata la propria gemma, ricca di vitamine e preziose sostanze nutritive abitualmente scartate.

Da li che è partita la mia conoscenza. Come dico spesso visitare le aziende agricole è grande esperienza che ci rende più consapevoli nella scelta degli cibi da selezionare per la nostra alimentazione.

Detto questo lo sapevate che…

• L’Italia è il primo paese in Europa per la produzione di riso. Til tross for dette, il consumo medio pro capite annuale è di circa cinque chilogrammi di riso a testa. Per molti il riso va consumato soprattutto quando non si sta bene. Non è così!

• Pensate che nel mondo lo mangiano ‘una persona su due’ perché è un cereale ricco di carboidrati, Mineral sali, vitamine e proteine vegetali. Fornisce le stesse calorie della pasta ma è molto più digeribile. Ha pochissimi grassi: ‘100 grammi forniscono 350 chilocalorie’.

• Il riso crudo non deve essere mai lavato, questo per non perdere parte dei sali minerali e delle vitamine. Oltretutto l’acqua infiltrandosi nel chicco favorirebbe lo sfaldamento durante la cottura.

• Il modo migliore per consumare il riso senza perdere le sue proprietà è la cottura a vapore. Il riso infatti durante la cottura in acqua perde parte delle vitamine B1 e PP, a differenza del riso integrale che, grazie alla cuticola, conserva più vitamine del gruppo B.

• Si può combattere la cellulite anche col riso integrale. Hvorfor? Enkelt, perché contiene poche proteine, poco sale, pochi zuccheri e svolge un’azione diuretica. Tanta energia mantenendosi in linea!

• L’Italia è il primo produttore di riso della Comunità; den 90% viene prodotto tra Piemonte e Lombardia. Pensate che per produrre un chilo di riso sono necessari dai 3.000 til 10.000 litri di acqua! In Italia lo si classifica in quattro gruppi: comune o originario, semifino, fine e superfino.

• Il merito dello sviluppo della risicoltura in Lombardia è anche di Leonardo Da Vinci che, verso la fine del ‘400, fu incaricato da Ludovico il Moro di disegnare i nuovi canali e i congegni idraulici per il progetto di riordino delle acque della Lomellina. Funzionanti a tutt’oggi hanno dato nuovo impulso alla risicoltura e alla agricoltura della pianura padana.

• Nel mondo esistono oltre 120.000 varietà di riso conservate nelle banche del germoplasma. In Italia la più fornita è a Castello d’Agogna nel Pavese, nel Centro ricerche dell’Ente Risi.
  

Personalmente amo molto i risotti… con i funghi, con la zucca, con la trevigiana, con il gorgonzola, persino con le ortiche e con le fragole! Forse sarà per questa sua versatilità che potrei mangiarlo sia per pranzo che per cena! 😉

Per finire Confucio diceva: “Se vedi un affamato non dargli del riso, ma insegnagli a coltivarlo”

Source: Ente Nazionale Risi – Paolo Viana giornalista specializzato nel settore agroalimentare

Hvis du tror at det bare er et par dager siden var jeg i Prepotto, på den østlige åsene i Friuli, så tar det nostalgi ...

Min Friuli opprinnelse binde meg til disse landområdene, retur, når muligheten byr seg, det er alltid en glede. I høst da, med fargene på vingårdene så vakker, Det er enda mer.

Den’ Det er derfor jeg ikke har motstått når vennen Paolo Ianna spurte meg om å bli med ham for en Vin Trekking Experience.

Du vet Paul? Venner, i tilfelle du ikke har gleden, se på ham i denne filmen der jeg startet mens forklarer hvordan å gjenkjenne en vinranke fra formen på bladene.

Under vår tur i vingården, Paulus talte om vindyrking henviser spesielt til arrangementet nettopp tilbrakt dedikert til å fremme kulturen i Schioppettino Prepotto.

La oss høre hvordan det gikk ...

• Paul, for de som fortsatt ikke vet jeg spør, du vet ... det "identitetskort" av Schioppettino Prepotto.

Cynthia. Jeg svarer, tegning tungt fra en grundig artikkel om tidsskriftet Schioppettino seng av territorial kultur “Tiere furlane – Friuli” utgitt i oktober 2011 et firma di Maria Cristina Pugnetti, godt forberedt frilansjournalist Friuli.

"Schioppettino, også kalt svart Ribolla, ville være en del av den store familien av Ribolle, tutte ben radicate in Friuli: Ribolla gul, i friulano Ribuele, variasjon er best kjent, hovedsakelig dyrket i åsene i øst mellom provinsene Udine og Gorizia; Ribolla grønn Prosecco som skal tilsvare lang; den ribuele spizade, som fremdeles identifiserer seg med samme Prosecco lang målt fra undersøkelse av DNA. Endelig Ribolla svart, en druesort dyrket på den østlige åsene, mellom de to provinsene ovenfor navngitte, og utover grensen, i Slovenia. Ribolla svart funnet i kommunen Prepotto området der ute av stand til å gi sitt beste, gjennom den resulterende vin, kjent som Schioppettino eller Pòcalza i slovenske. Klyngen er pyramideformede vinger og god størrelse. Bærene er litt avlang. Smaken er ganske hyggelig, slik at den er vanligvis forbrukes ved bordet. "

• Hva har dukket opp vesentlig i disse dager dedikert til å fremme Schioppettino Prepotto?

Vi var i stand, i de to-dagers arrangement Schioppettino Prepotto "BARE FOR NATUREN", å avsløre eksistensen av en allerede godt kjent nok vin, gjennom en konferanse som beskrev livet fra sitt utseende. Vi var i stand til å forklare og vise "Vineyard Catalogue" made in 2005 Association of Manufacturers Schioppettino Prepotto. En vingård som dekker alle varianter av denne druen finnes i området, og deretter et arkiv for å trekke retningslinjer for nye planter.

En guidet smaker godt 16 Schioppettino av 16 ulike selskaper Prepotto, i glasset for å vise et engasjement for å lage en vin som klarer å uttrykke en sterk personlighet som fremkommer i hver prøve smakte veldig personlig stil på tross av adressene. Jeg vil hevde at de som deltok var det litt "forført ...

• Vi vet at behandlingene i vindyrking, delvis nødvendig, påvirke arbeidet til de operatørene som er direkte involvert i vinmarkene. Men noe er i endring. I tidlig 2014, faktisk, Forskriften trer i kraft i å ivareta helsen til dyrkere. Paul, a te den muntlige.

Fra januar 2014 entrerà i vigore EU-direktiv 2009/128 som regel gjennom nye parametere helt forskjellig fra fortiden, bruk av plantevernmidler i landbruket. Gjennom en fremsynt og intelligent strategi kan forvandle anvendelsen av direktiv (skatt), en verdifull mulighet for utvikling og økt attraktivitet av eiendelene oppnådd med en type jordbruk mer forsiktig.

Bærekraft og kompatibilitet er de krav som bør og må ha de produktene for å få eller gjenvinne forbrukermarkedet mer krevende. Kompatibilitet 360 grader: miljø, sosial og søker å øke lønnsomheten i selskaper.

Ve l’ho detto mai che sono anche di origini mantovane…? Li la zucca è una vera e propria tradizione. Ricordo spesso con nostalgia quando mia nonna Gisella mi preparava i tortelli di zucca con gli amaretti e la mostarda piccante, sapori indimenticabili e irripetibili… si, perché così buoni, non li ho più assaggiati!

Zucch e melon à la sua stagion!

(La zucca e il melone vanno mangiati nella sua stagione)

Proverbio milanese

La zucca è un ortaggio originario dell’America Centrale ricco di vitamina A, mineraler, di fibre e povero di calorie.

Dens massen hakket nyttige som beroligende for hudbetennelse, mens dens ekstrakt er indisert for mage lidelser.

In cucina trova spazio in molteplici usi: dai primi piatti ai contorni, fino ad arrivare ai dolci.

Oltre a consigliare il consumo della zucca per l’alta digeribilità, si consiglia l’uso dei suoi semi per il buon apporto di ferro, magnesio e zinco… un ottimo spuntino energetico da sgranocchiare! 🙂

Om, quando si sentono espressioni come: ‘che zuccone che sei!’ oppure ‘hai la testa vuota!’ o ancora ‘metti un po’ di sale in zucca!’ è solo perché la parola zucca deriva dal latino ‘cocutia’ che significa testa. 😉

Visste du at oliven bladene brukes til behandling av hypertensjon på grunn av deres vasodilaterende… Det finnes noen studier, det er sant, men det er også sant at når tørket, for rural tradisjon brukes til å stabilisere tilstander av hypertensjon.

I bekreftelse på hva som har blitt skrevet ovenfor, har ingen vekt kun folketradisjoner.

Du skal vite at jeg har kontaktet mange mennesker før du skriver hva du leser. De fleste visste ikke hva jeg skal si, de bare ber meg om å holde dem oppdatert fra noen svar på min forskning. Faktisk ikke jeg har oppdaget noe nytt, l’unica cosa certa è che l’Italia ha più di 530 typer sortar, resulterer i et naturlig yrke, for et anlegg som olivenolje, kjent for sine egenskaper og sin terapeutiske bruk siden antikken av alle folkeslag i Middelhavet.

I denne forbindelse har jeg å takke for støtten Dr. Fausto Mearelli, Lama San Giustino i provinsen Perugia. Lesingen av tekstene som du sendte meg er nyttig å bedre forstå problemet.

Det var Dr. Mazet, en lege i Nice, som begynte å eksperimentere med oliven blader i 1938, ved hjelp av dem etter at de er blitt testet med hell for behandling av 38 sine pasienter med hypertensjon. Han fikk et avkok deres, oppnås ved å koke 20 Artikkel. oliven blad i 300 cc. d’acqua, redusert til volumet av 200 cc.  Hans 38 pasienter, 30 stabilisert som resulterer i en netto forbedring i positiv, på forrige blodtrykk. Disse erfaringene ble senere også etablert av forskere av italiensk Dr. Di Nunno.

Når det er sagt ... hvorfor ikke prøve å behandle hypertensjon selv med avkok av oliven blader!  Eller kanskje vi er for lat til å foretrekke en pille til en infusjon?! Noen, noen ganger er det nødvendig, men ... det koster oss famlet?!

Jeg har bare fortalt en historie på slutten av dag ... en historie om naturlige behandlinger som vi bare kan gjøre godt for helsen din!

A 'spasertur på den gamle herregården som rot eføy og torne,

hvor han bor i en brun hauk ... 'stående hat som, på siste,

bare med sine ruiner, vi plante oliventreet!

 Young Pascoli fra "Song of the oliven"

_______________________________________________________

Kilder:  "L'Olivo som urte plante"

             Prof. Andrea Fabbri ved Fakultet for Landbruk – Universitetet i Parma

             Dr. Maurizio Pedrazzini herbalist – Parma

I de siste dagene, en Treviso, ho partecipato ad un workshop ledet av fotograf Mario Fortress, et kurs i regi av Gruppe Restaurateur av Treviso, settes inn i fotokonkurransen "The Face, il Gesto, il Gusto". Dens formål, at å utdype sin kunnskap om meldinger som kroppsspråk, gjennom bilder, gir oss den tiden.

Har du noen gang sett den siste nattverden av Leonardo Da Vinci i Milano? Vel, Dette er mye mer av en veggmaling, er et forbilde på uleste meldinger gjennom symboler, uttrykk, og signalene, at forfatteren har bevisst begrenset oppsyn og forberedt. Hvis du vil observere, gjør det med den oppmerksomheten den fortjener, Jeg forsikrer deg om at det du vil utlede vil bli uforglemmelig ...

Jeg laget denne antagelsen fordi, når du ser på dette bildet mitt rapport, du vil se hva de har fanget mitt øye, som flyktig øyeblikk sto jeg fortsatt i et bilde. Det viktige er at "du ser virkelig ', uten å stoppe bare for å se. Flere skudd som er påminnelser om hjertet, overføres gjennom bilder for å gjenoppleve og gjenkalle minner. I å dele min egen måte, sende meldinger og følelser ... for de som kan se, og for de som kan fange dem ...

Møtet er kunnskap og følelser ...

Det er så, Jeg er stadig mer overbevist. Møtet er følelser, blir oppdaget, lytter, berikelse av livet er ... Rundt et bord, sammen med gruppen av mennesker som har deltatt i dette initiativet, er i gang, slik at vår kunnskap.

L'Incontro

Vinen er historie, territorium er, er lidenskap… Vin bringer folk sammen.

Vi måtte begynne med en skål. Vi toast til møter, vennskap, seire ... Jeg toast "helse"!

Vinen er historie, territorium og lidenskap. Vinen bringer folk sammen.

Tolkninger av bildene ...

Mario har sett skikket til å begynne å kjenne hverandre med en liten test. Hver av oss valgte, Blant mange fotografier spredt på bordet, to som vi likte, og ingen. Personlig tolkning av et bilde kan fortelle mye om en person ...

Lese bilder

Med duften reiser du i tid ...

Lukten av mat gjør oss reise gjennom tid og minner, men tar oss ikke bare tilbake ... med min sjel i et territorium. Disse dagene jeg møtte Vuance, eller bedre, dolce Viktoriya Litvinchuk.

Duften av mat

Treviso… ungdom, l’agricoltura, e jorden.

SOno knyttet til denne byen for mine røtter, for barndomsminner, og landet.

Her er en ung bonde som system til kunsten radicchio… Hva et vakkert bilde! Jeg elsker landbruket, gårder, dyr… Ikke for ingenting er en farm-blogger! 😉 Questo è il mio sogno di vita… overbevist stadig, che il futuro lo abbiamo sotto i piedi.

De unge og landbruk

Mot til å forandre livet mitt ...

Her Andrea Fighera, en ung mann som bestemte seg for å gjøre en endring i livet. Han forlot sin gamle jobb for å vie seg til produksjon av ost i 'Farm familie "Vaka Mora", a Sala d’Istrana.

Azienda Agricola Andrea Fighera Vaka Mora. Mot til å forandre.

Håndverket…

Andrea Fighera oppsatt på å bryte curd mens jeg, fase per fase, fast og dele bildene. Synd at du ikke kan selv overføre duft…

Den bryte av ostemasse

Den ømhet av dyrene ...

Den’ så… dyr og deres øyne de sender meg fred, ømhet, og velvære…

Ømhet

Chef i rampelyset ...

Kokker eller superstjerne? Mye diskutert tema nå… Ingen tvil om dette er deres øyeblikk, men vi er sikker på at du ikke overdrive? Mer og mer jeg ser på dette bildet ... Jeg tror kreativiteten i live i intimitet.

Chef Mirco Migotto

Cucinare è un’arte…

Den’ en livsstil valg som krever innsats, kunnskap og kreativitet…  un’arte che richiede passione.

Cucinare è un’arte

Håndverkere av smak...

Håndverkere gjør Italia god smak i verden. Kontinuiteten av erfaring, fra generasjon til generasjon, innebærer at tradisjoner overlevert i historien ikke går tapt. Den Kringle historisk Ardizzoni det er et verdig eksempel.

Den Artigianato. Pastry Ardizzoni

Om, dette er min siste tanke for deg Mario. Jeg måtte skrive to linjer for hvert bilde, lo så, mi scuserai, er ikke alltid vellykket… Jeg tror du forstår, ha en romantisk opprører som handler på instinkt og tro… det er for sent å forandre meg.

Med guttene oftrevisocomicbookfestival

WithCucinaallamoda

Med Michela Pierallini

For en tid siden ble jeg spurt om jeg ritenessi en kvinne matlaging. Vel ... Jeg må tilstå at jeg er flinkere til å spise enn matlaging… 😉

Jeg elsker å feire maten i avansert steder, hvor kokker, samt å fortelle historien om de kokk retter, å gi den rette mening til folk som meg, mener at spising er en av de største gledene i livet.

Maten må bli fortalt med sine historier og tradisjoner, fordi det bånd som forener ham til hans territorium og dets folk, er en naturlig konsekvens av sin utvikling.

Når det er sagt, beviser at de som jobber tilstreber, Jeg satte meg selv på kjøkkenet! I dag er jeg kål, spirer eller bedre ...! 🙂

"rosenkål, honning og rosiner "

Ingredienser:

• Rosenkål (typiske vinter grønnsaker rike på vitamin C)
• Uvetta passa
• Barolo
• Honeydew honning
• Rødløk
• Extra virgin olivenolje enn godt
• Salg som bare

Prosedyre:

• I en leirgryte gjør mykne i extra virgin olivenolje av rødløk i tynne skiver.
• Kombiner rosenkål, skåret i båter, rosiner tidligere dynket i et glass Barolo, og en spiseskje honning Honeydew.
• Cook sakte til alt er blandet harmonisk.
• Sale e pepe like, og til slutt en duskregn av virgin olivenolje (extra virgin olivenolje).

Den Honeydew honning litt bitter,it, mindre søt enn andre Honeys. Den’ den eneste som er produsert av bier som ikke bruker blomstene, men fra et sukkerholdig stoff kalt honningdugg, produseres av enkelte insekter. Den’ bare til stede i noen planter som kalk, l'acero, La Quercia La Roverella e. Har en lavere mengde av sukker, men en større tilstedeværelse av mangan, jern, sink, kobolt og mineraler. Dette gjør Honeydew honning en utmerket naturlig tonic.

Jeg husker første gang jeg følte foreslå friselle sjøvann virket som en merkelig ting for meg å stirre! Deretter, pensandoci bene, Jeg fant en skjønnhet som de ikke kan ikke prøve.

Vi tror… en båt, due friselle, noen tomat, en flaske god olivenolje og hav ..., åpenbart hvor ren! Hva en godbit! Om, Jeg er glemt og en flaske vin, muligens en god rød, Jeg liker det! 😉

Dette er det gode liv som appellerer til meg ...

De fortalte meg at når fiskernes Salentines forberedt akkurat som. Vaner mistet akk, først og fremst på grunn av forurensning som har ført oss til å være skeptisk, men ikke bare, Jeg mener også å ha glemt små og enkle tradisjoner som etter min mening gir et snev av poesi og romantikk til livet.

Den friselle er rent en typisk Puglia, en dårlig fatet hvis eldgammel opprinnelse er tapt før den tiden av fønikerne, at, Merchant spiste dem våte i sjøen og krydret med olivenolje.

Det er utarbeidet med hvetemel som av bygg; er kokt i ovnen for første gang, og deretter, etter å ha blitt kuttet i to, en annen. En del er fortsatt grov, e l’altra liscia e compatta.

Det pleide å si at friselle må 'rozzulare' i tennene. Softgel, men også skarp!

Derfor, La meg forklare. Et par netter siden jeg deltok på en kveld der hovedpersonen var en trøffel, og trøffel… den “tartufo bianco d’Alba”! 

Alberto Cirio, Kommunalråd for turisme og Tartuficoltura Piedmont-regionen, presentert av Charles Vischi, arrangør av kvelden, har beskrevet særegenheter og den fortalte historien.

Trøfler er ikke dyrkbar, er hypogeous sopp 'spontan' som begår hele sin livssyklus jordisk. De vokser i svært spesifikke områder og under spesielle miljøforhold, lever i symbiose med røttene av noen planter. Deres fødsel er fortsatt innhyllet i mystikk. Plinius forteller oss at en bolt av Zeus, rekkverk på jorden, befruktet det punktet hvor det oppsto.  Uansett hva tilfellet, io continuo ad amarne i profumi e i delicati sapori che trasformano un semplice piatto in una prelibatezza degna degli dei… 😉 

Plasseringen av hendelsen var at av 'Hotel Sheraton Milan Malpensa, mens han forberedte menyen ble koordinert av Enrico Fiorentini, kokk utøvende del Den Cannetto, i samarbeid med kolleger Walter Ferretto av Ny våningshuset av Isola d'Asti, og Bruno Cingolani av The Castle Stables Govone. 

Før, etter besøker den årlige International Fair of the White Truffle, heller hatt mulighet til å utdype sin kunnskap om denne soppen dyre. Fra 12 Oktober vil begynne en ny utgave, ben han 83esima che, med et rikt utvalg av hendelser, Jeg vil feire skikker og tradisjoner.

Når det er sagt, fordi du aldri slutte å lære, oggi vi parlerò di tartufi! 

Visste du at…

• Det er mange arter, men den hvite trøffelen av Alba hvit, den Tuber kraftig Pico, er den mest verdifulle, og større. Tror du verdien er rundt 250-300 euro Etto. Piemonte er den regionen der det ikke lenger er til stede, men kan også bli funnet i Lombardia, Pavese dell'Oltrepò åser, i Mantua, og riktignok sjelden, nell’Italia centrale. 

• Den trøffel inneholder ca 80% vann. Det er rik på kalium, fotball, natrium, magnesium, jern, sink og kobber. Allikevel, dens verdi ikke signifikant påvirker på bidraget mat. For fans er ren nytelse smaker. 

• På et tidspunkt den hvite Alba trøffel er beholdt i ris, nå, for bevaring sin, Det anbefales å holde den innpakket i tørkepapir og i kjølig miljø med temperatur dai 3 til 6 grader. En produktgarantien selges i en nummerert pose grunn til opprinnelsen av opprinnelse.

• I oktober 1990 ble grunnlagt i Alba 'sNational Association of byen trøfler for å fremme og formidling av kulturen i denne dyrebare sopp verdsatt verden over. Kvaliteten bestemmes av ekspertvurderinger, menn og kvinner, spesialutdannet. 

• For å vurdere kvaliteten på en trøffel må være basert på "visning, berøre og lukte '. En nese bør være rent, slik at grusen ikke dekker defekter. Ved berøring må være kompakt, men med en liten note elastisitet, mens nesen lukten er merkbar bare i tiden for modning. Dens aromaer minner om hvitløk, sopp og fuktig jord. 

• For trøffel jeger, i Piemonte kalles med dialekt sikt trifolau o trifulé, god avtale med trent hund digger er viktig. Jakten på den dyrebare soppen oppstår fra september til januar, og fortrinnsvis om natten, Dette for ikke å vekke for mye oppmerksomhet mens du holder hemmelig rutene fulgt. Fra dette er det lett å utlede at lokal kunnskap er viktig for å lykkes med oppdraget. Italiensk lovgivning fastsetter at samlingen er gratis, enten det foregår i skogen enn i utmark.

I tillegg til denne verdifulle kvalitet, det er mange andre med en mer overkommelig pris. Uten å fjerne den ubestridte krone med hvit trøffel, cyto f.eks dyrebare trøfler svarte, tilgjengelig før mars, eller mellom april og mai på småsildfisket, eller juli scorzoni. 

Den hvit trøffel renser godt, men ikke skrelle. I motsetning til den svarte, bør ikke være tilberedt. Det benyttes som et krydder, kutte den i tynne skiver av lett krydret retter. Kom meg, elsker de enkle retter og ikke altfor forseggjort. Kanskje det er derfor i løpet av kvelden jeg likte spesielt risotto og egg.

Det er litt for 'trifulé ?! 😉

Source: “Oppdage trøffel” – Slow Food Editore

En uventet invitasjon og et løfte gjort for lenge siden, var de to grunnene som overbeviste meg til å bli med i feiringen av det tiende året av Franciacorta Brut Blanc de Blancs av’Azienda Agricola Gian Paolo og Giovanni Cavalleri Erbusco, Brescia.

En cuvée oppnådd ved å sette sammen det meste viner av vintage 2010, et spesielt år på grunn av en hard vinter og tørr, en varm vår og litt regn, en i mai og en i juni preget av regn, og endelig 6 Juli ble en voldsom haglstorm med et tap på ca. 30 % produksjon.

Questi eventi hanno favorito la formazione di botrite (edel råte med positive effekter på vin smak), che ha convinto l’azienda ad un dosaggio con una liqueur senza zucchero in una bottiglia trasparente. Chardonnay 100 % fra 85 % innhøstingen 2010, og for det 15 % den av 2009.

Ved ankomst møtt jeg den kjære Giulia Cavalleri, en søt og mild kvinne jeg møtte i person for første gang, men ikke bare, hun fikk meg involvert i et parti hvor det var for det meste venner og gamle kunder av selskapet.

Når du sjekker en e-post, Jeg innså at det hadde vært nesten et år siden sist vi hadde hørt, nesten ikke kunne tro det. Jeg ønsker å gjøre så mange ting, kanskje for mange, men tiden rømming meg og går fort ...

Etter å ha besøkt Vinprodusenter jeg nådde gjestene i rommet smaker. Jeg var omgitt av malerier og minner om en familie, den Cavalleri, hvis opprinnelse er bekreftet fra gamle tekster lagret nøye i sine arkiver.

Grunneiere i området siden Erbusco 1450, men bare av vinprodusenter 1967, år der det ble anerkjent DOC Franciacorta.

Leter rundt, innså jeg at jeg visste ikke, Jeg mener folk fra verden av kommunikasjon. Jeg var forvirret og nesten overrasket ting, kanskje fordi nå er jeg vant til invitasjoner som lenker, mer enn kunnskap, spredningen av merkene.

Vi er så fanget, å miste av syne betydningen av å dele og glede av møtene; det er til stede, men samtidig du er fraværende. Jeg selv gjør det mea culpa, og, til tross for mitt rykte som en stor talker, noen ganger faller jeg inn i feil.

Så avgjort, Jeg begynte med ice breaker, eller bedre, eller startet smaker… 😉

Fra 1968 Selskapet bærer navnet "Gian Paolo og Giovanni Cavalleri"Far og sønn, som til sammen har samarbeidet om utformingen av den nye kjelleren. I 1979 premien 6000 flasker Franciacorta, deretter, i 1990, stiftelsen av det Frivillige Consortium of Franciacorta består av produsenter og ledet av Giovanni Cavalleri.

Gjennom årene har selskapet blitt mer og mer familie, takket være samarbeidet av døtrene til John, Maria og Julia, og barnebarn Francis og Dorothy.

Men noe har endret seg i løpet av årene. Beslutningen om å forlate familien Cavalleri Consortium med selskapet som bidro til å gjøre historien, knirke kjent "et system" av Franciacorta. Personlig er jeg overbevist om betydningen av “nettverksbygging ved å forene krefter”. Nettopp av denne grunn jeg spurte årsaken til denne endringen Giulia.

Er blitt utkjempet i publisere eller ikke hans uttømmende svar, men da, reflekterende, Jeg bestemte meg for ikke å gjøre det. Selv delvis har det allerede gjort kjent grunnene, Jeg bryr meg ikke røre kontrovers, Jeg vil bare si at deres smertefull exit fra Consortium, som ble grunnleggende medlemmer, Det oppstod fem år siden på grunn av en ikke-deling. Som vet at ting kan endre seg…

I dag fikk jeg denne e-posten at det offentlige bare delvis. Jeg sendte henne en person jeg har kjent i noen tid gjennom kommentarer på sosiale nettverk. Da jeg leste det trodde jeg det ville ikke ha vært nok et skriftlig svar til å forklare hvordan tanken. Visse ting må sies "stemme", eller enda bedre, 'Person'. Jeg tror denne berørings nøkkelen til kunnskap og forståelse i alle situasjoner som jeg er interessert i å utdype.

Hei Cynthia, unnskylde lidelse, benytte anledningen til å spørre deg litt informasjon (som blasfemisk), om hvordan verden fungerer som levende, hvordan å skrive artikler om verden av vin og mat generelt. Jeg sluttet i vennskap med en direktør i en avis nettside som ber meg om å “lanciarmi” skrive noe iboende til vin og sende bilder, da vil jeg slippe. Den’ litt "som jeg tror, også fordi de er i en situasjon med krise arbeid og prøver å finne andre utsalgssteder, eller i det minste begynne å spre en bit '. Jeg vet ikke i det minste hvordan det fungerer, Jeg lurte på hvordan “tur” mekanismen, fordi du må flytte besøker vinprodusenter / vin / hendelser…etc.. Å se hva svolgi du lurer på om du kan lære meg litt ', ikke å være helt uforberedt når de går inn i visse emner, spesielt de av en økonomisk ...

Alle som kjenner meg vet hvor mye jeg setter pris på bruk av digitale medier, dette for muligheten for at jeg tilbyr å forsterke det jeg anser hensiktsmessig å dele. Men pass, først og fremst jeg elsker med alle mine sanser for å finne ut hva jeg ønsker å vite, forstå og utdype. E 'av denne grunn at det eneste svaret at jeg følte for å gi, har vært å skrive et telefonnummer og et ord: Call.

Vi følte kort tid etter. Det første jeg sa er at "payback" er fortsatt rett, må ha sin virkelige kamp i kvaliteten på tjenesten som tilbys. «Jeg kan ikke selge noe hvis du ikke sikrer det unike i tjenesten". E’ fondamentale l’esperienza, forberedelse, og sinn åpne for nye teknologier.

Veien fremover er lang. Noen kommer før, noen kommer senere og noen du mister ... alle følger hans vei. Det viktigste er å være seg selv, drevet av engasjement og ikke av bølger av tids. Dette gjør en forskjell, forskjellen er banen ...

Noen, underveis læring vokser, Dette er den naturlige utviklingen av ting, Men det bør ikke tilsløre valgene i utgangspunktet foretatt. Tegnet, l’istinto, enkelhet er grunnleggende ferdigheter som, med ydmykhet, understreke person. Å vite hvordan å holde føttene godt på bakken, fortsette å lære, kjenner folk, dele erfaringer og være i stand til å trekke de riktige leksjoner i hver. Det finnes ingen hemmeligheter, det viktigste er å holde seg selv.

På slutten jeg fortalte ham hvordan jeg begynte å skrive, besøk og forteller historien om en vinmakeren av Aosta, veien reist så mye i de siste tre årene, av de mange erfaringer, av de mange menneskene jeg møtte, skuffelser, men også av følelser. Som vi alle har drømmer og håp, og med disse hver dag jeg går på…