Jeg husker som barn, i løpet av sommerferien på landsbygda, Det ble arrangert for den vanlige turen fra søskenbarn i Friuli…

Underveis, da jeg så gjennom vinduene en rekke vakre landskap av Carnia, i provinsen Udine, Jeg lyttet til historiene mine oldeforeldre og onkler var Trava og bestefaren min Emilio.  Han forlot kort tid før jeg ble født ... mitt mellomnavn er hans minne.

En kreativ og oppfinnsom mann, sjenerøs og godt selskap, så han elsker å huske min fetter Giuliano. Han bodde i kjøttet til kjærlighet til min bestemor, Luigia, Hun førte ham til å flytte til en liten by i Treviso.

Carnia, et land i fjellet bebodd av hardt arbeidende menn og kvinner, Friuli. Julian bor der fortsatt ...

"Carnia er et sted hvor du er i fred med deg selv og verden ... er harmoni mellom menneske og natur.” Giuliano De Colle

Dag i hans ære jeg vil huske en tallerken typisk for Friulian tradisjon som jeg elsker, Frico. En tallerken av gamle opprinnelse, Han nevnte for første gang i 1400 av Maestro Martino av Como i arbeid "De Arte Coquinaria". Her rapporterer vi typisk familie oppskrift.

  Den Frico friulano

Serverer 4 folk:

• 2 ss olivenolje
• en halv løk
• 500 Artikkel. potet
• 250 Artikkel. Montasio ost
• salg q.b.

Forberedelse:

– Finhakk løken, brun det i en stekepanne og tilsett potetene skjæres i fine strimler.

– Tilsett salt og stek i 20 minutter under omrøring ofte alt.

– Når blandingen er godt blandet, tilsett ost skåret i tynne flak å smelte det.

– Slå flere ganger Frico for å skape en jevn, gyllen skorpe.

På dette punktet kan jeg bare ønske deg god appetitt hilsen du som det er plass i Friuli send ...! 😉

Risponde il Dott. Marco Bartoli, kirurg spesialisert på homeopati, professor i tradisjonell kinesisk medisin og Ayurvedisk.

Ho conosciuto Marco ascoltandolo in una conferenza che ha tenuto a Milano sul tema della medicina ayurvedica, la medicina tradizionale indiana.

E’ risaputo da chi mi conosce che non amo i farmaci, li uso solo quando è strettamente necessario. In Italia purtroppo a causa di una spinta mediatica deviante, se ne abusa. Le code che vedo sovente in farmacia le vorrei vedere nei campi, dove erbe medicinali dai rimedi antichi possono molto. Ovviamente a ciascuno il suo mestiere, non tutti hanno la conoscenza di questo settore. Diventiamo meno pigri, e avviciniamoci ai sistemi naturali anche solo entrando più in erboristeria.

For noen, con la vita frenetica che conduciamo è più semplice inghiottire una pillola che ponga rimedio ai nostri mali, senza però renderci conto che, con l’andar del tempo, finiremo per intossicarci. Uno stile di vita e un’alimentazione corretta possono molto più di tante medicine…

• Ciao Marco, durante la tua conferenza hai citato il motto dell’ayurveda: “La conoscenza è strutturata nella coscienza.” Vuoi approfondire questo concetto spiegandolo a chi ancora non conosce questa forma antica di medicina?

Hei Cynthia, l’ayurveda fece la sua comparsa nel mondo quando alcuni grandi saggi si riunirono e dissero: "La salute è il supremo fondamento della virtù, della prosperità, del piacere e della salvezza, mentre le malattie rovinano la salute, il bello della vita e la vita stessa."

Da allora alcuni particolari esseri umani hanno avuto il compito di preservare e trasmettere questa saggezza. Gli straordinari saggi dell’Ayurveda avevano raggiunto un tale livello di coscienza di sé, da entrare in comunione con le forze che governano l’universo. Ecco spiegata la frase che ho pronunciato nella conferenza. “La conoscenza è strutturata nella coscienza“.

Anno dopo anno esperimenti scientifici sempre più rigorosi non fanno altro che confermare l’esattezza dei principi curativi stabiliti da alcuni mistici millenni e millenni orsono.

• E’ importante evitare l’inquinamento dell’organismo in tutte le sue forme. Ma com’è possibile farlo per chi vive in città?

Evitare l’inquinamento delle nostre città non è possibile. Sul lungo periodo si potrebbe pensare di progettare le città con criteri più ecologici ed ecosostenibili, ma cosa fare nell’immediato per chi vive immerso tra fumi, rumori, veleni, smog e inquinamento alimentare ed elettromagnetico?

Den’ essenziale capire l’importanza di depurare profondamente l’organismo. Con i farmaci chimici non possiamo depurare nulla, heller… aggiungiamo solo un ulteriore forma di tossicità. I farmaci a volte sono efficaci, addirittura salvavita; spesso però assistiamo a forme di abuso.

Ecco l’esigenza di ricorrere alle medicine denominate olistiche o naturali. Con queste terapie possiamo eliminare molti fattori pericolosamente tossici, che sono il fondamento delle malattie e che letteralmente ci rubano anni o decenni di vita. Tra queste terapie annoveriamo la medicina ayurvedica, la fitoterapia, la medicina tradizionale cinese, la medicina omeopatica. Io come medico pratico a tempo pieno da più di venti anni queste discipline, e posso assicurarvi che sono efficaci, affidabili e prive di effetti collaterali. Naturalmente devono essere esercitate da un medico esperto e competente. Negli anni il numero dei pazienti che si curano con queste medicine in Italia è arrivato a superare di gran lunga i dieci milioni di unità. Nel frattempo si sono moltiplicati studi scientifici seri e rigorosi, che provano l’efficacia di queste terapie.

Personlig, quando faccio lezione ai medici, presento molti miei casi clinici risolti che in precedenza non avevano ottenuto benefici con i comuni presidi farmacologici. Sono quei casi difficili che noi medici chiamiamo “Non responder.” Presento analisi cliniche, prima e dopo la cura, e testimonianze scritte dei pazienti che confermano l’efficacia dei trattamenti.

• Ora cito una parola che potrei chiamare anche parolaccia: OGM. Lascio continuare a te…

Guarda la mia è un’opinione strettamente personale su un tema che è già molto dibattuto. Molti scienziati si schierano a favore, altri sono contro. Personalmente penso che gli O.G.M. siano veramente pericolosi, ed ho paura di ciò che sta accadendo! Non conosciamo davvero nulla delle conseguenze che tali manipolazioni genetiche, che poi diventano il nostro cibo di tutti i giorni, possano avere a breve-medio-lungo periodo sulle nostre strutture cellulari.

Mi sembra un delirio alla Frankstein, inserire D.N.A di scorpione in una mela… mi sembra un voler violentare la natura con la scusa di voler migliorare la qualità del cibo. Puntiamo piuttosto su un cibo veramente biologico se davvero vogliamo fare un discorso di qualità! Non facciamoci ingannare! Mi domando questo… ed è un dubbio atroce: il vero motivo che spinge certa pseudo-scienza può essere l’interesse di multinazionali ad espandere vendite ed affari? Non so…

Io onestamente sono per il cibo tradizionale, genuino, come natura crea da millenni. Også fordi, Darwin lo insegna, e molti altri dopo lui lo ribadiscono… La natura fa le sue prove per migliorare in ogni generazione la sua progenie. Ci sono meccanismi biologici-chimici-genetici perfetti e prodigiosi che spingono ogni specie vegetale ad adattarsi a climi mutati, terreni diversi, ecosistemi in perenne divenire.

Come avrebbero potuto sopravvivere per millenni i nostri alberi di pere, mele o qualsivoglia frutto se non ci fosse un’intelligenza sacra e mirabile che in ogni istante è all’opera? Nella bibbia c’è scritto: “piante, blomster, frutti siano il vostro cibo e la vostra medicina…” un concetto semplice, chiaro e inattaccabile!

• Il medico cura anche ascoltando il paziente. Ma quanti lo fanno?

Saper ascoltare il paziente è fondamentale. Saper poi valorizzare ciò che dice ai fini di una terapia veramente personalizzata è ancora più importante. Faccio un esempio: cento casi di bambini colpiti dallo stesso batterio (per es. streptococco) per noi medici olistici significa spesso prescrivere cento ricette diverse l’una dall’altra!

Ognuna delle terapie naturali che ho citato prima analizza con diverse teorie costituzionali il “terreno energetico di base” del paziente. Ciò orienta il medico nella scelta tra migliaia di diversi rimedi naturali siano essi vegetali, minerali o sostanze di tipo animale. Spesso ai fini della diagnosi differenziale il medico di medicina naturale considera i tratti caratteriali e psicologici.

Se devo scegliere tra duecento piante che curano l’osteoporosi devo sapere che non tutte sono adatte al tipo collerico. E’ qualcosa di importante che devo considerare. Se sto tentando di curare due casi di steatosi epatica, non farò la stessa prescrizione nel caso di un paziente freddoloso e magro rispetto ad uno caloroso e grasso.

Quindi devo visitare, guardare, interrogare, ascoltare… e tirare le somme di tutto per una terapia specifica… solo per quella persona! E devo considerare persino la stagione in cui la terapia è somministrata… perché vi sono energie diverse che s’interfacciano.

• Parliamo di alimentazione. Puoi darci qualche consiglio semplici e attuabile per migliorare la nostra vita?

Il consiglio migliore a livello alimentare sarebbe quello di seguire integralmente i dettami della medicina ayurvedica. Ciò significa alimentarsi in base al proprio Dosha. Per Dosha intendiamo lo squilibrio energetico di base che determina la nostra appartenenza a una delle tre costituzioni di base (Vata-Pitta-Kapha). Semplificando molto potremmo dire che esistono individui nei quali esiste un eccesso dell’energia fuoco, in altri prevale acqua o terra o aria etc.

Nella mia alimentazione devo tenere conto di questo ed invece nella medicina ufficiale ciò è completamente ignorato. Ci si basa su calorie, giusto assemblaggio di protidi-glicidi-lipidi-fibre e sali minerali… e tutto finisce lì. Invece c’è molto altro! La medicina ayurveda per millenni ha studiato le caratteristiche energetiche del cibo. Esistono cioè cibi di natura fuoco altri di natura prevalente acqua o terra… ed altri misti. Il cibo diventa una vera terapia laddove riesce a riequilibrare un eccesso energetico che alla lunga genera accumulo di tossine, e successivamente patologia. Abbiamo utilizzato concetti simili a questi provenienti dalla medicina cinese e abbiamo ottenuto ottimi risultati nel campo dietologico.

Gli studi dell’Istituto Paracelso di Roma, di cui faccio parte, sono esemplari e pionieristici in tal senso. I risultati sbalorditivi dal punto di vista scientifico sono stati oggetto di numerosi congressi medici nazionali ed internazionali come quello di Strasburgo nel 2009. Anzi approfitto della tua intervista (e ti ringrazio Cinzia per l’opportunità) per dare la mia mail a tutti coloro (colleghi medici in primis) fossero interessati a studiare l’alimentazione sotto un profilo completamente nuovo o condividere esperienze e studi inerenti alle terapie olistiche: posso su questo tema fornire molti materiali scientifici interessanti, in anteprima europea.

dott.bartolimarco @ gmail.com

Bare et øyeblikk, og alt forandrer seg ...

Som en morgen for to år siden, når det på grunn av en forglemmelse, en ung mann som kjører bilen hans stoppet ikke ved et stoppskilt. Min bil begynte å spinne på samme gjennomgangs på bakken for å stoppe opp ødelagt, knust og veltet, med meg hengende i et belte mellom knust glass. Gianfranco har hatt den samme opplevelsen i 2002, en alvorlig bilulykke på en motorsykkel som dessverre ikke beskytte ham, tvinger ham nå i rullestol.

Livet er merkelig, noen ganger vanskelig, sette oss på prøve, bringe frem i oss potensialet uventet. Jeg, stuck hjemme i flere måneder, begynte jeg å skrive om virkeligheten som inntil da ville jeg bare gå. Gianfranco i stedet begynte å produsere olivenolje i Castelvetrano, på Sicilia, deres land d'origine: "Sciavuru d’Aliva".

Gianfranco Tuoro er født og oppvokst i Lecco. Hans lidenskap for mat og vin førte ham til å bevege seg mot hotellets ledelse. Mens i skolen begynte han å jobbe som kokk på en restaurant på bredden av Adda. Deretter, Når han ble uteksaminert, Han begynte å praktisere sitt yrke i noen restauranter i Europa.

I 2002, Han returnerte til Italia for en ferie periode, hans liv ble brått avbrutt av en alvorlig bilulykke som har tvunget på en rullestol. Etter den første periode dedikert til rehabilitering gjort ved Hospital of Sondalo, Han flyttet til fødestedet til sin mor, Castelvetrano (TP), på Sicilia.

Onkelen hus ble mer egnet til sin nye livsstil behov. Deretter, å bruke tid på det stedet hvor han vokste opp som barn, og de bekymringsløse minner som gjenoppsto, De har ført til beslutningen om å kjøpe et stykke land og begynne å produsere olivenolje.

Castelvetrano, landsby dedikert til produksjon, han kalte inn hvis. Jeg sier ofte at jorden kan redde oss hvis vi redde henne. Så det er for mange ...

Nå Gianfranco bor der i flere måneder i året, personlig å følge de ulike stadier av oliven dyrking og produksjon av olje.

Svært ofte jeg stoppe, og uten å realisere jeg smiler, Husker mitt liv opplevd av et barn på landsbygda, når tiden gått mellom de langsomme avlinger og tømmer munter. Jeg spurte Gianfranco raccontarmene en av hans, et minne om sin barndom i Castelvetrano, i land på Sicilia.

Jeg husker den stekende solen, gleden ved å dyppe hodet i en bøtte med vann frysing trukket ut for hånd fra brønn… Jeg husker sult av oss barn-gresshopper ved tanken på stekt egg i olje med poteter utarbeidet av våre mødre til lunsj tid ... Jeg husker himmelen i siciliansk kveldene, når, sitter på veranda vi så solen med sine lys og dets farger ... Uforglemmelige minner og vakre!

• Jeg liker å vite territorier, fortalt av de som bor der, og respekterer dem. Produksjonene er konsekvensen av disse lidenskaper, De er frukten av jorden av mannen. Min drøm er å binde meg til jorden, den eneste som gir meg virkelig fred og velvære. Gianfranco nå er det opp til deg. Fortell meg om ditt land ...

Cynthia, Det hersker på territoriet til Castelvetrano oliven og mye av landets økonomi dreier seg om det. Perioden ikke glad for at vi opplever har også påvirket denne virkeligheten, og misfornøyde mange mennesker fra landsbygda arbeid fordi det ikke lenger kan skape en tilstrekkelig inntekt.

Som jeg sa dronningen er den sorten Nocellara del Belice, oliven store og runde, , Som minner om en valnøtt. Den’ en sorten som har en gammel historie. Tror du at i 1600, under regelen av Aragon, i området ble de skapt store olivenplantasjer, i stedet sikte på produksjonsmengden, prediligessero frukt produksjon av høyt kaliber. På det oppsto han Nocellara slik vi kjenner det i dag, olje blant de mest anerkjente i det enorme liste over italienske oliven.

Fra 2009 Jeg ble med i konsortiet DOP "Valle del Belice". Jeg visste ingenting om jordbruk markedsføring det. Men jeg fant raskt beundrere som har vist meg følelse gir meg mot til. Siden i fjor jeg eksportere mine produkter i utlandet med en annen etikett.

Jeg er glad jeg begynte å jobbe med en fyr som, I tillegg til å selge, sørge for å skape og spre riktig informasjon til bruk av høykvalitets produkter, og fordi de har ulike kostnader enn de store forhandlere. gjerne, at det er mennesker som har en tilbøyelighet til å ønsker å lære nye ting enn andre som er vokst opp med fordommer, ofte basert på uriktige opplysninger.

• Gianfranco, en av de tingene jeg elsker mest er å spise brød med olivenolje, ma… se ti chiedo una ricetta che mi rispondi ?  😉

Cynthia, come potrai immaginare ne esistono parecchie che utilizzano i prodotti e gli aromi tipici di Castelvetrano. Te ne racconterò una semplicissima che purtroppo appartiene al periodo primaverile da poco trascorso ma che ti invito a ricordare per l’anno prossimo.

Uova fritte, naturalmente con l’extravergine di Nocellara, con insalata di arance e finocchi.

Si prepara l’insalata unendo le arance (preferibilmente di Ribera) e un finocchio tagliato a julienne. Se poi ci fosse anche qualche fava cruda non sarebbe male. Sempre se si vuol esagerare aggiungere qualche fogliolina di maggiorana fresca.

Olio d’oliva, sale e pepe e… buon appetito! 🙂

Samanta Cornaviera, litt "som meg ... venetianske høyttaler for radio og reklame, cuciniera for lidenskap og tradisjon, yrke: “Massaia, ma ... moderna!"

Jeg kan bare fortelle deg at Samantha er et sant mirakel! L’ho conosciuta recentemente partecipando a Social Gusto, hendelsen som tillot oss å eksponere vår erfaring i utviklingen av kommunikasjon i form av mat og vin.

En naturkraft, lidenskapelig som meg til tradisjoner og historie. Tror du som har samlet mange oppskrifter av det tjuende århundre. Io le Adoro! Hvis du ønsker å lytte til audio format piller, kan finnes som.

Jeg spurte Samantha hva det vil si å være moderne husmor i dag, hvis det er en myte eller om det fortsatt er mulig. Jeg spurte også hvordan gjorde ditt samarbeid med tidsskriftet "The Italian Kitchen",  og da jeg spurte henne… heller, siden hun una høyttaler, Jeg vil si at den eneste løsningen er å lytte! 

Shhhh… silenzo! 😉

“Våre damer vet at den moderne kvinnen ikke kan skille fra den moderne husmor. Du kan føle deg bra i stua og være komfortabel på kjøkkenet; pantry må ha for enhver kvinnes garderobe er like viktig som kjøkkenet enn i stuen.”

Av “La Cucina Italiana” – N. 1 År 1 – 15 Desember 1929

Hvem vet hvordan å lage suppe, rekk opp hånden!  

Du vil si: "Ehh Cinzia, som det tar å gjøre det!"Men nei! En god suppe hvis det gjøres riktig, må gjøres på en fagmessig måte ... heller, å herske Tano! Det er ikke over ... Nå spør jeg deg: "Minestrone suppe vinteren eller hele året?"Jeg gjør hele året ... og du?

Jeg elsker suppe, fin varm vinter, e av eiendom tiepido. En mega konsentrere sesongens grønnsaker, av vitaminer og mineraler. Synd at for mange i sommer og, hvordan å si ... en tallerken utilstrekkelig. Io insisto, og jeg gjør det likevel!

Men vi er virkelig i stand til å gjøre suppen?

For noen dager siden vi diskuterte med kokken Giancarlo Morelli De fleste av de feil som er i utarbeidelsen av suppe. Uforvarende det fant jeg noen dager senere for å snakke det over med kokken Tano Simonato. Han gjentok vanlig feil, inkludert min, fortsette på kjøkkenet å sette sammen alle grønnsakene.

Nok, Jeg bestemte meg for, Jeg ønsker å vite hvor alvorlig suppe!

Cynthia,  bare si… her er oppskriften:

"Den kalde suppen Tano Simonato"

Ingredienser:

• For kjøttkraft:

Gulrøtter, zucchini, Sedano, hvit løk, Pomodoro Ramat, basilikum, laurbær, einebær.

Forberedelse:

Etter at du har renset alle de hakkede grønnsakene, lar på varmen i minst tre timer på en lav flamme.

Gå til chinoise (Colino) og holde bare den flytende delen.

• For grønnsakene:

Gulrøtter, zucchini, dette, erter, potet, fave.

Forberedelse:

Bløtlegg kikertene natten før (minst 18 timer); satt i baking og holde dem al dente, om 50 min.

Skrell grønnsakene og stek som følger:

       – Kutt gulrøtter i terninger og kokes al dente holder.

       – Skjær squash og kok til den er al dente holder.

       – Forvelle de erter i kokende vann i noen minutter allerede, og holde dem al dente.

       – Forvelle bønnene i kokende vann i noen minutter allerede, og holde dem al dente.

       – Skrell potetene og skjær dem i terninger og kokes i allerede kokende vann og holde dem al dente.

       – Skrell en potet og kok den i lang tid, å være i stand til deretter å knuse med en potet masher.

Alle grønnsaker bør saltet vann med litt salt.

Hold alt separat inntil det øyeblikk av forberedelse av suppe.

• For ris:

Kok i kokende vann allerede i boulevard ris dverg holder tannen; salt av halvparten av en normal koke.

Klar suppe:

Sett potetmos i suppen og rør; Til slutt legger alle grønnsaker og ris. Selvfølgelig alt kaldt. Smak til med salt og litt 'sukker.

Serveres i hylster og server med extra virgin olivenolje (Extra Vergine Olive).

Derfor, hesten, den Pecora, kyrne er planteetere, og så langt vi. Tiger og løve er kjøttet stedet, og jeg vil si at vi er også her.

Naturen har gitt både tenner og tarmen svis egnet for mating av første og annet.

Når det er sagt jeg tviler på at det er en: "Ma l'homo sapiens sapiens, at daværende sapiens- det er alt hva du mener med å kombinere, er en planteeter eller et rovdyr?"

Oh my godhet hva et rot, Cynthia stoppet eller jeg vil overlate en blodpropp!

Jeg vil si at den eneste på dette punktet er guardagli tenner! – Tennene fortelle?! Men du sier Cynthia, en embolus Jeg vet at du virkelig feste! – Men nei, og det er bevist ved å involvere den sakkyndige.

Jeg presenterer Dr. Marco Bartoli, kirurg spesialisert på homeopati, professor i tradisjonell kinesisk medisin og Ayurvedisk.

• Ciao Marco, Jeg gjør det klare ideer…
  

Hei Cynthia, sikker på at du! Nå skal jeg forklare ...

Sammenlignings anatomi forklarer at tennene hos mennesker er rik på jekslene, det vil si fra det latinske mola mill, , og brukes til å slipe og male korn, ulike korn og grønnsaker, hvordan gjør ku eller sau, notorisk planteetere.

L'uomo, den Pecora, hesten eller kua er svært lik tennene og også for typen tarmen meget lang, smal og convoluted. Alt er skreddersydd til en type vegetarisk mat. I motsetning til tilfellet med tiger eller løve. Å være rovdyr har en annen tannstrukturen, egnet til å rive byttet (deretter fôre kjøttet) med lange skarpe hjørnetenner. Deres tarmen er også forskjellige, og tilpasset en type strøm tett proteiner.

Kort sagt, hvis vi innfører et overskudd av matvarer av animalsk typen (kjøtt eller fisk som ligger) produserer farlige giftstoffer, at i det lange løp fører til sykdommer. Hvis du kontakter de viktigste internasjonale vegetariske samfunn vil gi deg en enorm mengde vitenskapelige studier som beviser dette. For ikke å nevne den effekt på pH i kroppen vår med matvarer av animalsk typen har en tendens ubønnhørlig til surhet, påskynde aldringsprosessen i vevet.

Jeg ønsket å ta denne handlingen av Marco utelukkende fordi det fikk meg til å tenke. Er ikke un'integralista, selv om jeg elsker vegetarisk kosthold. Når det er sagt, det veldig viktig ting for vår organisasjon er å redusere forbruket av kjøtt. Kom ben Si Sa, Unntaket er ikke regelen…

Du vil si, mamma bionica, ma in che senso ?! Nel senso che Laura Pantaleo Lucchetti è una mamma specialissima con ben sei figli! Men ikke bare, oltre che mamma lei è una cara amica e collega, visto che entrambe collaboriamo con il Kale, rivista enogastronomica on-line.

Alcuni già la conoscono, tanti altri ancora no. Ho deciso di presentarvela: eccola, da “Una mamma e sette laghi", il suo blog personale.

• Hei Laura, ricordo la prima volta che ti ho conosciuta… Inizialmente attraverso la lettura dei tuoi scritti, deretter, di persona, a Olio Officina Food Festival 2013. Una donna semplice, dolce e grintosa. D’altronde non potrebbe essere diversamente con una famiglia così numerosa, una vera e propria “impresa familiare.” 😉 Io sono figlia unica con un figlio unico, ma ho un profondo senso della famiglia. Jeg har vært gift i mange år med en mann med syv brødre, så jeg fikk en vag idé. Noen, å håndtere det er en annen sak.

        Laura, hva det vil si å ha seks barn i dag? Han sukker før han svarer ...

Min kjære, Aller først takk for disse vakre ordene og for at jeg dedikerte denne siden til meg. Jeg pustet dypt og satte meg (uhørt!). Deretter, la oss gå steg for steg. Det har aldri vært lett å være foreldre til flere avkom, jeg tror. Bortsett fra at det er noen få distinksjoner som må gjøres.

Når alle mødrene til familien ikke er spesielt velstående, om de hadde ett barn eller ti, de jobbet enten i eller utenfor hjemmet. Hvem var strikkeren, som dro til fabrikken, hvem i feltene ... er historie, og hvis man er godt dokumentert (ta for eksempel Carlo Maria Cipolla, min personlige vate av økonomisk historie) det er en grunn. Det er at i dag er den utbredte familiemodellen den atomiske, fordi vi bor langt fra de med opprinnelse. En gang, i stedet, besteforeldre og foreldre bodde i samme våningshus, i samme distrikt, i samme land, og det var alltid en tante eller matriark for å ta vare på barna og bordet mens de var små – kvinner og menn – de gikk på jobb. Husmoren, også språklig (ta en hvilken som helst etymologisk ordbok og legg merke til den), ble født på begynnelsen av det tjuende århundre, med bevegelser fra hjemlige steder, og har en rungende suksess med gjenoppbyggingen og med, consentimelo, bekvemmelighetene som dette ga. Atommodellen har styrket seg med årene med tilhørende problemer: de nye familiene har et desperat behov for å opprette fra organisasjonen en organisatorisk støtte som tidligere var en integrert del av samfunnet og som aldri hadde blitt avhørt. gir, så, de slutter å jobbe med å takle avkom og hjem hele dagen. Og de begynner å bli slaver for rengjøring i hjemmet, av media moter og barn ...

La oss ta et generasjonssprang. I dag på et organisatorisk nivå hvordan vi er plassert? Sannheten er at vi har få barn, og dette avhenger ikke utelukkende og utelukkende av økonomiske grunner. Det avhenger av organisatoriske faktorer som ofte og villig går utover mulighetene for kvinnen alene: eller er paret å organisere, eller jeg ser det vanskelig, og i alle fall uten ekstern hjelp er det spesielt vanskelig å få endene til å møtes. Igjen, det handler ikke bare om penger. Den, hvis du tillater meg, den perfekte hjemmekisjéen spiller mot antall barn. Kvinnen gjør det til et æres poeng å ha alt i farmasøytisk orden. Beklager, men jeg er ikke der. Du kan ikke forvente at et hus som er funksjonelt etter behovene til en familie med barn, er perfekt. Derfor opprettet jeg denne bioniske "fiksjonen": trenge, i en moderne familie, har mange perifere utstyr for forskjellige familiens behov. Hvis huset ikke er perfekt polert, hvis barna har noen flekker på skjorten, hvis vi stryker jeans, som virkelig bryr seg? Bare til svigermor eller snobbete venn. Som virkelig elsker deg, passerer også spindelvevene.

Per concludere, i dag, kanskje, det er vanskeligere å videreføre en stor familie fordi det er for mange krav utenfra, overdrevet. Det travle og hverdagslige livet, media moter påfører deg urovekkende rytmer. Du kan veldig godt gjøre det med mange barn, til og med å jobbe utenfor hjemmet (innsiden, som jeg gjør som skriver for handel), men så lenge du tåler andres mening, ofte påtrengende, nesten alltid imot. Starter med familiemedlemmer. Tror du at vi ikke har vært på ferie på syv år, vi er så godt nedsenket i vårt grønne miljø og drar til sjøen når vi kan ... og vi er irettesatt som om vi fikk barna til å savne et primært gode. Det handler om potensielle kunder.

• Nå lukker jeg øynene og ser for meg at jeg ser dere alle sitte sammen ved bordet og spise lunsj. Jeg har et godt syn, og jeg kan bare smile ... Men jeg ser ikke hva du har forberedt. Beskriv det til meg? 

Til lunsj - pappa kom tilbake fra natten og bordet var fullbooket! - det var kjøttboller med ricotta laget av matrester fra kjøkkenet. Jeg bygger ofte lunsjer og middager fra rester, minst to til tre ganger i uken. Det er morsomt, sunt, billig. Jeg involverer også barns fantasi, både under forberedelse og under måltidet. Min kulinariske filosofi kan trygt defineres som en ros av kjøttbollen og kjøttfilet! Kjøttboller gjør deg lykkelig, de er små, rund, praktisk talt perfekt. I øynene til barn er de ikke pluss ultra; men også storhetene. Hva må til for å lage en kjøttkaker? Stort sett ingenting, kvasi. Tror du at jeg tilbereder rundt tretti av dem i ovnen, og det er sjelden de kommer frem ...

• Vi har allerede møttes to ganger for å avsløre tankene våre om kommunikasjon og om mat- og vinreklame på nettet. Personlig er jeg ikke så vant til det, Jeg prøver å være meg selv ved ganske enkelt å si hva jeg tror og hva jeg tror på. Du i stedet, selv om du er sjenert, du overrasker meg alltid behagelig for sikkerheten ved å avsløre tankene dine. Helt klart har opplevelsen din som radiohøyttaler bidratt mye. Fortell noen minner fra den perioden? 

Selvfølgelig. Fra en "null" innsats, som jeg ledet i mai 2008 uten å ærlig forutsi oppfølgeren, de "ansatt meg" i ytterligere tre år med løping. Jeg gjorde et matlagingsprogram og deretter også bøker for barn - min virkelige lidenskap! - sammen med kollega Ilariamaria. Sendingen ble sendt på Radio Padania og fortsetter til i dag, men jeg dro av forskjellige grunner - hovedsakelig av Giovanni's graviditet og fødsel - i juli 2011. Jeg dirigerte min del på telefonen, som en slags moderne Lisa Biondi. Jeg var alltid begeistret for responsen med lytteren og samtalene var åpne, og jeg kunne tydeligvis ikke se hva de ville spørre meg. Jeg hadde det veldig moro, men forberedte også veldig godt lerretet jeg skulle spille episoden på. En opplevelse som definitivt hjalp meg til å samhandle med publikum, ma io sono naturalmente portata alla socialità… con tutti i figli che ho, praticamente conosco tutte le mamme del quartiere!

• God, che ore si son fatte? Quasi quasi facciamo merenda, ma… una merenda letteraria, 😉 magari nel parco, e con tanti bambini! Dai che scherzo, ma neanche tanto, visto che io la merenda la faccio ancora!  Qualche giorno fa mi è piaciuto molto ascoltarti mentre mi parlavi delle tue belle merende educative, durante le quali, oltre a leggere favole e racconti, prepari ai bambini spuntini con ingredienti semplici e genuini. Se dipendesse da me, inserirei educazione alimentare come materia scolastica obbligatoria…

Sarebbe bellissimo! Deretter, la cosa è nata in maniera molto spontanea. Mio marito da un bel po’ di tempo è di guardia tutti i santi venerdì o quasi, per tutto il giorno. Deretter, spesielt nå som været er fint (kom nei: akkurat nå hyller han!), Jeg synes jeg må organisere gruppeturer (!) alene. Moren min bor nær nok, men tar seg av nevøen min, og min svigermor bor tjue km unna. Så jeg må organisere meg med de eneste ressursene mine. Seks barn i parken løper fra deg overalt: så på en fredag ​​at jeg var litt sliten tok jeg med meg en bok, den nybakte sjokoladekaken, vanlig vann og plast kopper, Jeg satt under et tre i den kjølige luften sammen med Karolas klassekameras mamma og begynte å lese en historie av Gianni Rodari, det var fra min side. Kort sagt, noen nysgjerrige barn kom løpende, og bak tilbudet om et kakestykke satte de seg ned og hørte på historien. Det var et stykke som var spesielt hjertet mitt, l'”Apollonia av syltetøyet” etter “Fabler på telefonen”.

Det handler om en dame fra Valcuvia (over Varese) hvem vet hvordan man lager syltetøy med alt, til og med kastanje krøller og steiner. Fra den dagen bestemte jeg meg for at jeg ville fortsette med disse litterære snacks, tar med meg et lite stykke lokal barnelitteratur. I morgen vil jeg tilby den tredje av disse snacks. Målet er todelt: uten å ha innvirkning på å holde barna i sjakk i en halv time, noe som gjør mødrene litt mer forfriskede, og tilbyr muligheten til å sosialisere; det hender at barna hører litterære sider litt utenfor boksen - for eksempel Piero Chiara's "The Adventures of Pierino" - og så, sakte, som i vårt tilfelle, medieoppmerksomhet blir trukket. Fordi den parken hvor jeg spiser, Molina-parken i Varese, det er virkelig ille, glemt av den lokale administrasjonen.

Spillene er slått. Store gutter invaderer torget med små baller til tross for forbudet mot å spille fotball. Et overheng uten beskyttelse (i fjor var sønnen til en venn av meg i ferd med å falle) avgrenser banen som er dedikert til sykler og skateboards. Siden nabolaget mitt er ganske ydmyk og desentralisert, blir glemt av alle. Likevel er den parken den eneste grønne lungen som mange barn har råd til gjennom den vakre sesongen. Mange ganger har vi bedt om målrettede inngrep til kommunen, men det var bare en restaurering for et par år siden, og den oppfylte ikke forventningene. Så disse litterære snacks ønsker å trekke oppmerksomhet til et sosialt og strukturelt problem som haster å bli definert på nytt.  

“De store sivilisasjonene ble diktert av folkeslag som hadde den største omsorgen i kunsten og vitenskapen om mat ... "fra" La Cucina Italiana "N. 1 – ANNO jeg – 15 Desember 1929

Hvor er min kjære venn Giorgio Ferrari: "Italienerne er summen av opplevelsene som ble gjort i historien. Hvis du taper, går du tilbake til å være den forvirrede vulgæren som ingen stemme har. Kjøkkenet blir dårlig at rikdom, vin av bøndene som blir DOC."

Et sitat som jeg er helt enig i, å være en lidenskapelig historie som overbevist om at, å gå frem et skritt tilbake må gjøres. Jeg snakker om utvinning av tradisjoner, av dårlig mat, men rik på historie, Jeg snakker om enkelhet ...

Det er en vanskelig tid for mange, girene i økonomien vår gjennomgår en generell nedgang. Vi må forene oss, men fremfor alt må vi forene oss. Vi trenger folk å tro på, mennesker med virkelig lidenskap for territoriet, for sin historie og dets folk. Utopia, no, bare ekte kjærlighet til landet mitt.

Hvis hver av oss tok et skritt fremover, a modo suo, hvordan kan, Jeg er sikker på at vi ville ende opp. Jeg er en romantiker i den bredeste forstand av begrepet, og jeg starter ropet mitt, min #TamTamxlaTerra, for de som tror som meg, at vi har fremtiden under føttene ...

Tilgi min utbrudd, men jeg kan ikke gjøre noe annet. Når jeg har muligheten, a modo mio, lystig, med de prangende hattene mine, med smilene mine, med min elv av ord, Jeg bekjenner min tro for jorden.

Muligheten presenterte seg for meg Sosial Gusto, arrangementet koordinert av typen Silvia Giovannini, holdt i det praktfulle Giardini Estensi av Varese.

Hovedpersonen er den italienske kvaliteten som er brakt nærmere folket, men ikke bare. Den delen som er forbeholdt kulturtilbudet har gjort det mulig for journalister og bloggere, å avsløre sine opplevelser og tanker, i utviklingen av kommunikasjon når det gjelder mat og vin.

Jeg hadde gleden av å være ved bordet sammen med:

• Anna Prandoni, Direktør for La Cucina Italiana, det viktigste italienske matlagingsbladet født i 1929

• Laura Pantaleo Lucchetti, foodblogger som i likhet med meg samarbeider med Green Cabbage, online ukentlig matmagasin&vin

• Rosy Battle, journalistikk på sosiale medier og "mislykket matblogger"

• Samanta Abalush Cornaviera, massasje 2.0

• Eugenio Peralta, foodblogger-skaperen av bloggen Man is a Locust

• Jenny Maggioni, blogger

Enkle mennesker som jeg ble satt pris på, drevet av en lidenskap for mat og for utvinning av tradisjoner, men med et nøye øye på nettverket og det store potensialet for å promotere området og dets produksjoner.

I talen min fortalte jeg hvordan, nå for snart tre år siden, Jeg startet dette eventyret mitt som nå bokstavelig talt overvelder meg, men at jeg liker så mye. Jeg lager ikke et mysterium om endringen som livet mitt plutselig har hatt. Etter et første tap reiste jeg meg på å investere i tidenes lidenskaper, land, l’agricoltura, vin, og folks historie.  Som ung jente vokste jeg opp blant vinmarkene i Treviso-landsbygda ... jorden setter sine spor, i tid, og sjeler.

Jeg opprettet en gruppe på Facebook, Le Vigne-støtte. Jeg delte lenker relatert til tradisjoner, til dialekter, til mat, og vin. Noen la merke til denne støyende kvinnen. En dag ble jeg bedt om å lese et intervju med en Aosta-vinmaker. Jeg var så spent at jeg dro til stedet for å møte henne. Da jeg fikk vite at han ikke hadde midler til etiketten bak på flasken vin, Jeg ville fortelle historien om den vingården.

Etter å ha skrevet den ut, tok jeg den til henne, fordi jeg ville at han skulle donere den sammen med salget av vinen hans. Noen leste den, og ba meg skrive. Historien min fortsetter nå her på bloggen og på Green Cabbage, selv om jeg har en drøm, quello di vivere in campagna e lavorare nell’agricoltura. Tra me e me dico spesso: “Cynthia, piedi per terra, e ricordati perché hai iniziato.” Sto imparando e continuerò a farlo, perché in fondo non si finisce mai…

Tra le mie tanti passioni c’è anche quella della comunicazione digitale. Twitto, fotograf, lancio sui social… una vera peste! 😉 Metto in rete tutto quello in cui credo e che mi piace, per condividere i miei momenti di felicità, convinta dell’importanza della comunicazione enogastronomica e del territorio attraverso il web.

Di una cosa però sono fermamente convinta,  i social che abbiamo l’opportunità di utilizzare devono unire, e non sostituire la conoscenza diretta, esperienza indispensabile per conoscere le realtà, e i loro prodotti. Ikke stopp ved utstillingsvinduene ...

Jeg kan ikke annet enn å skrive hva jeg lever, i hvert fall når jeg er spent. Jeg elsker å ta bilder med ordene, minnene, å vurdere dem og å gjenoppleve, men fremfor alt for ikke å miste…

Hvis du tror at bare noen få dager siden var jeg i Sveits storøyd ved synet av majestetiske landskapet, deretter som utløste nostalgi… Noto ofte overrasket over at folk er overrasket over min uuttømmelig entusiasme for skjønnhet som naturen har å tilby. Jeg vil si: “Selv om det var første gang du ser noen natur !”. Sannheten er at naturen som alle gode ting ikke blir lei, tutt’altro, regenererer legemet, sinn og ånd…

De var spennende dager ! Den majestetiske fjellene, visningen av bekker og fred i sjøen har gjort at mine øyne glitret kontinuerlig. Jeg fotograf overalt, nesten i et forgjeves forsøk på å stoppe tiden, ikke gå glipp av dette øyeblikk, å dele, å formidle min lykke…

Omsluttet av musikk av hovedpersonen Greenfield Festival 2013, l'evento Musicale rock-metall tre-dagers som finner sted hvert år i Interlaken, Jeg ofte slått meg blikket til trærne, at, som voktere, sono garanti del nostro futuro.

Jeg er ikke en metalhead som den personen som inviterte meg til å leve dette eventyret, men setter pris på noen band som spiller musikk nærmere min smak.

Allikevel, Jeg ser alltid på den lyse siden i all min erfaring, che mi forma, som beriker meg og gjør meg mer bevisst.

Det hele startet så, med “som spiller hornene av Alpene”, Tool sveitsiske nasjonal.

Musikk fra lyden i harmoni med naturen, perfekt for å lytte til med et øye mellom fjellene: l 'Eiger, den Monk e la Jomfruen.

Interlaken, ogna liten by i den sveitsiske landet delt mellom lago di Thun og Lake Brienz, en av tjueåtte “Perler av Alpene”. Disse skianlegg, plassert i seks forskjellige land, favorisere bærekraftig turisme er forbundet med hverandre ved hjelp av økologiske skader som kan hindre, for bevegelser, bruk dell'auto.

Selvfølgelig ... Turgåing Turgåing, sult nærmer seg! 😉

I form av smak, jeg likte en tradisjonell rett som jeg fikk smake, den spatzli med fløte og grønnsaker. 

Disse dumplings, hvor begrepet stammer fra den schwabiske dialekt som betyr spurv, oppnås fra en blanding av hvete, egg og vann. Noen ganger, i substitusjon av sistnevnte, ved hjelp av øl.

Spätzli med fløte og grønnsaker

Ma ora bando alle ciance e… via con la musica! 🙂

Mange grupper til stede, tre dager med musikk rock og metal mellom to etapper. Igjen, Jeg er ikke en metalhead, selvfølgelig, med all respekt for de som er, e che ne ha la competenza.

Nedenfor, Gitt min begrensede kunnskap om sjangeren, Jeg vil bare sitere hva jeg pris, og som dels allerede kjente.

Within Temptation

Og jeg primis Within Temptation, en nederlandsk gothic metal band grunnlagt i 1996 sangeren Sharon den Adel, og gitarist Robert Wester.

Mono Inc. 

En hyggelig overraskelse var at lytte Mono inc. en gruppe av gotisk stein Hamburg. Jeg hadde hell og glede å hilse den vakre og talentfull trommeslager, Katia Mia.

Nightwish

Alltid den store Nightwish, en gruppe av gotisk stein født i Finland i 1996.

Deres navn oversatt betyr “ønske om natten”, kanskje for de stemninger som, som jeg sier, og så langt som jeg er bekymret, ved å lytte gjør meg reise med sinnet…

Hva driver oss til å komme nærmere jorden?

Vi kjører og vi lever i konstant leting etter mål uten å innse at det primære behovet er å gjenoppdage harmoni av å være i kontakt med naturen. En real kraftgenererings slippe vital energi, og som gjør det mulig for oss å virkelig vokse og se oss vokse i fred.

"Den virkelige oppdagelsesreise består ikke i å utforske nye landområder, men i å ha nye øyne”.  Marcel Proust

Jeg møtte Gaetano Besana tid poco fa, i en fjær ettermiddag.

Kjenne min smak på miljøet i lang tid jeg hadde foreslått et besøk til stedet der han hadde grunnlagt. Ved min ankomst, er blikket tapt i den vakre naturen i åsene i Brianza, ikke langt fra hjemmet, men langt nok fordi miljøet blir.

Gaetano Besana, av fotograf mote i en verden av vinduer mot verden av bonde land. Hva fikk ham til å stoppe på åsene i Brianza? Svaret er enkelt, den samme for mange. Den fred som du videresender landet med sine naturlige sykluser og med sin taushet, bare svare til det virkelige liv, hva vi prøver hardt i vesentlighets, kilde til lykke virtuell, av rask forbruk, og korte opphold i sjelen og minne.

Gaetano, etter å arve et stykke land fra sin far, i 1998 bestemmer seg for å kjøpe land med en forlatt landsby nær Montevecchia regionalpark og Curone dalen.

Tretten år dedikert til renovering ble født en oase av biologisk mangfold etter, l 'Oasis of the White Galbraith en Rovagnate, i provinsen Lecco.

A Bærekraftig oppdrett landsby tilknyttet system av Oasis WWF.  Tjue hektar med skog og terrasserte åser der de vokser grønnsaker og mange innfødte frukt.

Ett hundre og tjue varianter av epler, seksti pære, tretti fiken, vinder svisker, seksti tomater, som blir bearbeidet og omgjort til syltetøy og bevarer direkte i landbruks kompleks.

Ved ferdigstillelse av denne grønne kro og gjestgiveri i naturlig matlaging, og i tillegg et hus med elleve rom temaer fra landlige smak. Hver innredet i en unik måte, noen med gamle familie møbler, og andre gjenstander fra ulike land rundt om i verden som besøkte Gaetano.

En spesielt slo meg, at av høyet, lett å forstå hvorfor, trenger bare å se på bildene ...

Gjennomføringen av gjenvinningsprosjektOasis of biodiversitet Galbraith Hvit ble anerkjent på BIT – International Tourism Utveksling den 15 I februar i Milano; at omfanget av den første utgaven av Grønn Travel Awards Premio GIST for excellence av bærekraftig og ansvarlig turisme. 

Den Italiensk Turist Trykk konsernet, følge retningslinjene i Europeiske charter for bærekraftig og ansvarlig turisme, har belønnet innsatsen i denne retningen for kategori Farms.

Mens jeg lyttet til historien om livet til Gaetano jeg lykkelig likte freden i stedet, men ikke bare. I tillegg til å nyte en økologisk frukt sorbet, Jeg har smakt den brennevin Spirea av sin produksjon.

For de som ikke vet, Spirea er en blomst fra de anti-inflammatoriske egenskaper som brukes i urtemedisin for leddsmerter og influensa.

"The Oasis of biodiversitet Galbraith Hvit, en livsstil i harmoni med naturen som fører folk til å gjenoppdage sine røtter,  fordi Jorden tar seg av mannen som tar vare på jorden " Gaetano Besana

Gaetano Besana