Durante i miei giorni trascorsi sull’isola di Ponza, ho passato parte del mio tempo sul terrazzo della casa in cui ho soggiornato, una tipica abitazione ponzese in un borgo marinaro di pescatori in frazione di ‘Le Forna’. Ho goduto così di un’atmosfera molto particolare: di giorno una ricca e variegata vegetazione mediterranea, og, al calar del sole, della poesia delle luci delle case in lontananza sulla collina… quasi un presepio.

Mentre i miei occhi brillavano per tanta bellezza, ho fatto una piccola ricerca su una pianta rigogliosa che avevo proprio a fianco a me: il cactus. Adoro da sempre i suoi frutti, i fichi d’India, molto meno le sue pale spinose, jeg cladodi, più noti con il nome di Nopal. Når det er sagt, visto che sono curiosa e che amo le sfide, con la dovuta prudenza, ma soprattutto con dei guanti, ne ho tagliata una giovane e… l’ho messa in padella!

Le pale del cactus Opuntia, pianta tipica messicana, sono un alimento molto diffuso nella cucina di questo paese per il buon apporto nutrizionale di calcio, magnesium, jern, kalium, vitamina A e C. Inoltre è conosciuto per i suoi effetti sazianti, diuretici e ipoglicemici. Una volta tolte le spine, si può assaggiare la sua morbida polpa aggiungendola nelle insalate o come ingrediente per gustose frittate.

Vel, fatta questa premessa, visto che amo conoscere e assaggiare tutto ciò che la natura ci offre spontaneamente, mi sono fatta la mia frittata… del cactus! 😉

• Raschiare le spine di due pale, Nopal, con un coltello affilato.

• Tagliarle a pezzetti e porle in un tegame ricoperte di poca acqua.

• Farle cuocere per circa 15 minuti unendo del sale grosso e mezzo succo di limone.

• Scolare e sciacquare sotto l’acqua fredda per togliere la ‘gelatina’ restante.

• Nel frattempo imbiondire una cipolla in padella unendo il Nopal a pezzetti, uova sbattute, sale e olio extra vergine di oliva.

Assolutamente da provare!

Jeg husker som barn, i løpet av sommerferien på landsbygda, Det ble arrangert for den vanlige turen fra søskenbarn i Friuli…

Underveis, da jeg så gjennom vinduene en rekke vakre landskap av Carnia, i provinsen Udine, Jeg lyttet til historiene mine oldeforeldre og onkler var Trava og bestefaren min Emilio.  Han forlot kort tid før jeg ble født ... mitt mellomnavn er hans minne.

En kreativ og oppfinnsom mann, sjenerøs og godt selskap, så han elsker å huske min fetter Giuliano. Han bodde i kjøttet til kjærlighet til min bestemor, Luigia, Hun førte ham til å flytte til en liten by i Treviso.

Carnia, et land i fjellet bebodd av hardt arbeidende menn og kvinner, Friuli. Julian bor der fortsatt ...

"Carnia er et sted hvor du er i fred med deg selv og verden ... er harmoni mellom menneske og natur.” Giuliano De Colle

Dag i hans ære jeg vil huske en tallerken typisk for Friulian tradisjon som jeg elsker, Frico. En tallerken av gamle opprinnelse, Han nevnte for første gang i 1400 av Maestro Martino av Como i arbeid "De Arte Coquinaria". Her rapporterer vi typisk familie oppskrift.

  Den Frico friulano

Serverer 4 folk:

• 2 ss olivenolje
• en halv løk
• 500 Artikkel. potet
• 250 Artikkel. Montasio ost
• salg q.b.

Forberedelse:

– Finhakk løken, brun det i en stekepanne og tilsett potetene skjæres i fine strimler.

– Tilsett salt og stek i 20 minutter under omrøring ofte alt.

– Når blandingen er godt blandet, tilsett ost skåret i tynne flak å smelte det.

– Slå flere ganger Frico for å skape en jevn, gyllen skorpe.

På dette punktet kan jeg bare ønske deg god appetitt hilsen du som det er plass i Friuli send ...! 😉

Oppskriften : “Den Fonduta”

Det var 8 Dicembre 1989,  era notte quando nacque mio figlio…

Jeg husker ordene til den amerikanske forfatteren Erma Bombeck…

Barn er som drager,
tilbringe livet ditt prøver å få dem opp fra bakken.
Løp og kjøre med dem
å holde dem begge ut av pusten ...
Som drager, de ender opp på bakken ...
og du lappet og komfort, justere og lære.
Du ser dem stige opp mot vinden og berolige dem
som snart vil de lære å fly.

Til slutt, i luften:
det tar mer enn strengen, og du fulgte for å gi.
Og i hver meter tau
som rømmer fra din hånd
ditt hjerte er fylt med glede
og tristhet sammen.

Dag etter dag
kiten blir mer og mer
og du føler at det ikke vil være lenge
før den vakre skapningen
bryte tråden som binder deg og deretter heves,
som det skal være, fri og alene.

Så bare du vil vite
di avere assolto il tuo compito.

Så det bør være ...

Sfogliando delle vecchie foto la mente è tornata in un lampo a quei ricordi, ormai ventitré anni fa… Quanta paura, foreldreskap forandrer alt, ansvaret for livet for første gang. Jeg var ikke praksisen med barn, å være enebarn jeg var ikke veldig kjent.

Jeg husker at, da jeg så ham for første gang hadde en veldig langstrakt hode. Husker du Simpsons?  Chiesi subito:  “Ma rimane così?"De forklarte meg at det var et resultat av vanskelighetene som jeg hadde i barsel. Hevelsen forsvant raskt i motsetning til henne gråte ... uh at frignone! Gråt hele tiden, og med den stemmen! 🙁

Hans første ord "brumma", maskin ...

Faktisk, lidenskap for motorer vi både DNA. Men, i motsetning til ham,  io ho i miei limiti! Noen ganger kvele! Det 's fikk å bringe en dør i rommet! For ikke å glemme den tiden som åpner dusjen jeg fant meg selv foran et dekk! Mer enn et rom han bor i et verksted!

Men ikke bare, fordi å være lidenskapelig opptatt av teknologiopplevelser for alle! Du vet den eksentriske oppfinneren Emmett “Doc” Brown i Back to the Future-trilogien? Her, den… lik!!! 😉

Andrea è un po’ particolare, come me dicono. A volte orso e solitario, ma per lo più amabile e sensibile. Solo chi lo conosce bene lo sa.

Mi ricordo quando anni fa felice mi portò a casa da scuola la sua ricetta della fonduta. La provammo subito. La sto leggendo ora esattamente come me la scrisse lui:

La Fonduta di Andrea (dosi per una persona)

• 100 Artikkel. di fontina DOP
• 3 cucchiai di latte
• 15 Artikkel. di burro
• 1 uovo

Amalgamare tutti gli ingredienti e far cuocere a fuoco lento mescolando fino ad ottenere un composto omogeneo.

Oggi Andrea compie gli anni. Livet vårt har nylig endret seg, Jeg er ofte fraværende, men jeg er sikker på en ting, som en drage, han har nå lært å fly.

Andrea

Oppskriften : “La Frittata di Asparagi Selvatici”

Romano Pomponi

Mennesker og deres historier ... populær kjøkken

Enkelt og ekte, con uova di galline allevate a terra nelle aie, cipolla bianca di campagna, asparagi selvatici e pancetta affumicata in casa. Selvfølgelig, ekstra virgin oliven åser ciociare

God, la oss starte fra vill asparges ... Å være Ciociaria et kupert og fjell land, det er ikke vanskelig å finne; De vokser i lysninger, at i den solfylte skogen opp til 1000 m. Oljen er produsert nesten utelukkende av den steinete åssidene, alkalisk, med lav surhet, og at liten kile som forsvinner med tiden.

Nesten en mote omelett ... Jeg ble født i 1958, og mens han bodde i en turistby som Fiuggi, nesten alle hadde grisen oppvokst på landsbygda, høner,  og små grønnsakshager hvor de plantet ulike typer grønnsaker, Nå virker det organiske, men vi var alle så selv da, var biologisk, og vi ikke vet!

Omelett var en rett som er ofte forberedt, velsmakende men dårlig, Han dukket opp på bordet for alle, Jeg sier ikke hver dag, men nesten. Jeg glemte, asparges er brutt med hendene til du hører den myke delen, den treaktige delen er ikke å bli brukt. Jeg steke asparges med løk og bacon.  Akkurat det hele begynner å brune legge eggene, og sette en klype salt for hver.  Det bør bli servert med hjemmebakt brød bakt i en vedovn. En ydmyk men solid tallerken ... som min elskede Ciociaria