Og 'hele startet sent 2019, nesten ubemerket, eller bedre, Kanskje var vi at vi ikke legge vekt på nyhetene begynte å komme fra Kina. Inconsapevoli di quello tsunami che a distanza di pochi mesi ci avrebbe travolto, vi gikk videre med livene våre, spille ned ... – sikkert en dårlig influensa, men ved, Ikke overdriv – vi sa så. Men nei. Den triste virkeligheten viser.

Siden vi er vant til å leve med at letthet som brakte oss for mange år ikke til å tro at en tragedie i denne størrelsesorden kan innebære oss. Men hvordan kan?! Folk som meg som bor i Lombardia – den region med flere contagions, helse fortreffelighet region – hvis han fortsetter å spørre. Sannheten er at vi ikke var klar. Det være langt fra meg å gjøre kontrovers, det siste vi trenger akkurat nå. Nå er vi spesielt takke alle de som er involvert i denne krisesituasjonen ... ja, Vi må hjelpe dem og hjelpe oss med at sosial distansering så nødvendig å stoppe smitte. Det vil være tid for refleksjon skal trekkes fra denne hard lekse.

For noen dager siden fant jeg meg selv å lytte til en gammel mann… "Det, for folk på min alder er verre enn krig, Jeg kan fortelle deg med sikkerhet fordi jeg har levd. Vi eldre lever i ensomhet i frykt for snublet over denne usynlige fiende. teknologi hjelper, det er sant, men mange av oss har ikke så kjent med den for bruk. Noen, Det er også TV, men å bekjempe angst er ofte bedre å slå den av." Jeg har også hørt historien om en lege og flyttet samtidig hjelpe traumatiserte pasienter i avdelinger Covid: "Et øyeblikk var det, Et øyeblikk senere var han borte…"

New corona COVID-19

COVID-19, ‘CO’ per corona, 'VI' pr viral, ‘D’ pr sykdom (sykdom på engelsk) og '19' for det året det ble identifisert. En ny spesielt aggressive og smittsom coronavirus så oppkalt etter formen av en krone med torner, hvis infeksjon fører til mer eller mindre alvorlige pusteproblemer. En infeksjon som manifesterte seg for første gang i Wuhuan, i Kina, hvis de vanligste første symptomene er feber, tretthet og tørrhoste. Det sprer seg gjennom den enkle nys, eller berøre nese og øyne munn med forurensede hender. For å begrense spredningen er viktig nys eller hoste inn i et vev (å bli kastet umiddelbart inn i en papirkurv) eller på bøyning av albuen, og vask hendene grundig med såpe og vann. En pasient kan defineres som helbredet etter oppløsningen av symptomene, og definitivt, etter å være negativt resultat i to påfølgende kompresser utføres ved en avstand av 24 timer med hverandre. Indikasjonen for å kjøre pinnen i symptomatiske personer er utført på lege. Gitt den globale rekkevidden av denne nye sykdommen den 11. mars 2020 WHO erklærte epidemien COVID-19. (Source: Helsedepartementet)

For noen dager siden hadde jeg en bursdags, en bursdag jeg aldri vil glemme, opplevde nesten, tenke på hva som vil skje med min vakre Italia. Jeg lurte på om en gang i løpet av denne krisen vil fortsette å føle forent som i denne vanskelige tiden… hvis vi støtter våre håndverkere, nå mer enn noensinne bøyd av krisen. Hvis vi fortsetter å føle at tilhørighet til Italia, som i disse dager har vi alle glade og varmet mitt hjerte. I fjor, under press fra disse refleksjonene bestemte jeg meg for å gi min bok en provoserende tittel: Når var det italienerne. Vel, Jeg tror at etter slutten av denne krisen som treffer oss så hardt vi vil være klokere, men særlig, vi vil vite hvordan de skal forsvare vår italienske aldri. Vi trenger, ALLE. Denne minst er mitt største håp.

Covid-19, Spørsmål og svar  www.salute.gov.it

Oggi esco dal mio seminato abituale. Parlerò di famiglia. Perché lo faccio? Perché questo è il mio spazio per fermare i pensieri e per fare chiarezza. Non ho la presunzione di farla per gli altri. La faccio per me. Forse mi comprenderà chi mi conosce, e forse, anche chi ha imparato a farlo leggendo le mie parole.

Ett, parlerò di famiglia, come la intendo io: un nucleo che nasce dall’amore di due persone, nel rispetto e soprattutto nella verità. Non sempre genera figli, né ha componenti dello stesso sesso, né dello stesso credo. Un concetto di famiglia che nella continuità richiede coraggio e onestà; det følger ikke mønstre og som forer opptredener eller hykleri,,it,bare konsistens,,it,Jeg smiler når jeg hører snakk om en krise av verdier associat hyppigheten av sene ekteskap,,it,På disse refleksjonene vil jeg gjøre en pause,,it,Jeg rereading hva jeg skrev i disse årene av personlig vekst,,it,det følger ikke mønstre og som forer opptredener eller hykleri,,it,bare konsistens,,it,Jeg smiler når jeg hører snakk om en krise av verdier associat hyppigheten av sene ekteskap,,it,På disse refleksjonene vil jeg gjøre en pause,,it. Un’unione che crea condivisione e che genera felicità e benessere.

Utopia? Ikke, solo coerenza.

Che sia in atto un cambiamento dei costumi nella nostra società è più che evidente. Su questo credo che nessuno abbia nulla da eccepire. La stessa legislazione sta legiferando nuove normative che riportino le leggi al passo con i tempi. Troppi interessi economici hanno fatto sì che il matrimonio sia, più che un legame d’amore, un contratto da gestire e su cui basare il sostentamento della propria vita.

Per tutta la vita…

Già… Una promessa che abbiamo fatto in molti, forse perché per anni ci siamo adagiati su un modello di famiglia statico, duraturo nel tempo. Per tutta la vita… come chiedono i sacerdoti celebranti agli sposi durante la cerimonia. Peccato che loro non sposandosi non ne conoscono veramente il significato. Più che per tutta la vita, servirebbe un matrimonio che si rinnova, diciamo ogni cinque anni. Se c’è l’amore continua, se non c’è non alimenta interessi economici e quant’altro. La realtà è che l’Italia è trai i paesi con maggior casi di infedeltà coniugale. Altro che amore…

E i figli… come la mettiamo?

I figli hanno bisogno di modelli mi è stato risposto. Senza dubbio, ma a patto che questi siano veri. Rinunciare a nuovi inizi e persistere in rapporti basati sulla menzogna per l’amore dei figli, è solo una scusa che denota mancanza di coraggio nell’affrontare la realtà. Ho vissuto ciò di cui parlo da figlia, da madre e da moglie. Esperienze che mi hanno insegnato che ciò che conta, nel tempo e nella crescita, nostra e loro, è la capacità di saper instaurare rapporti basati sul dialogo e sulla sincerità. Le verità difficili sono meglio delle bugie di convenienza, at, una volta scoperte, confondono e non permettono di distinguere il vero dal falso.

Crisi dei valori.

Jeg smiler når jeg hører om krisen av verdier knyttet til hyppigheten av ekteskap slutten. Mind du, non che io stessa non l’abbia detto più volte, ma non certo per l’accostamento ad un sacramento religioso che impone scelte che per lo più non vengono rispettate. Quando parlo di crisi di valori, io intendo una crisi etica e morale che condiziona in senso negativo i rapporti in generale.

Potrei continuare a lungo, ma in fondo a che serve… questa purtroppo è la società di oggi, quella dell’apparenza.

Forse non tutti sanno, mi riferisco ai non addetti ai lavori, che i giornalisti si distinguono in professionisti e pubblicisti. I primi esercitano questa professione in modo esclusivo e continuativo, mentre i secondi, possono svolgere attività giornalistica non occasionale e retribuita, e nel contempo svolgere anche un’altra professione. Entrambe le figure, oltre ad essere iscritte all’Ordine dei Giornalisti, hanno diritti doveri e responsabilità. Devono diffondere le notizie nel rispetto della verità, senza condizionamenti e strumentalizzazioni. La loro indipendenza e credibilità, garantisce all’opinione pubblica il diritto a ricevere un’informazione onesta.

I denne henseende Indro Montanelli i 1989 skrev:

“La deontologia professionale sta racchiusa in gran parte, se non per intero, in questa semplice e difficile parola: onestà. E’ una parola che non evita gli errori; essi fanno parte del nostro lavoro. Perché è un lavoro che nasce dall’immediato e che da i suoi risultati a tambur battente. Ma evita le distorsioni maliziose quando non addirittura malvage, le furbe strumentalizzazioni, gli asservimenti e le discipline di fazione o di clan di partito. Gli onesti sono refrattari alle opinioni di schieramento – che prescindano da ogni valutazione personale – alle pressioni autorevoli, alle mobilitazioni ideologiche. Non è che siano indifferenti all’ideologia e insensibili alle necessità, in determinati momenti, di scegliere con chi e contro chi stare. Ma queste considerazioni non prevalgono mai sulla propria autonomia di giudizio. Un giornalista che si attenga a questa regoletta in apparenza facile potrà senza dubbio sbagliare, ma da galantuomo. Gli sbagli generosi devono essere riparati, ma non macchiano chi li ha compiuti. Sono gli altri, gli sbagli del servilismo e del carrierismo – che poi sbagli non sono, ma intenzionali stilettate, quelli che sporcano.”

Parole sagge dettate dall’esperienza di un grande giornalista della storia italiana, che a mio parere esprimono l’essenza dell’etica del giornalismo. Il mondo della comunicazione, in cui mi sono ritrovata quasi per caso, richiede tenacia, determinazione, passione e indipendenza. Vel, ho deciso di mettere a frutto l’esperienza fatta in questi ultimi anni, durante i quali, percorrendo km e km in lungo e in largo per l’Italia, ho cercato di conoscere le risorse, ma soprattutto di focalizzare gli ingranaggi che bloccano un paese come il nostro, con potenzialità non espresse come dovrebbe essere giusto che sia.

Nylig, dopo un percorso durato qualche anno, sono entrare a far parte dell’Ordine dei Giornalisti della Lombardia. Ho passato gli ultimi mesi leggendo e riflettendo sulle “Lezioni di diritto dell’Informazione e deontologia della professione giornalistica”, scritto dall’avvocato Guido Camera, e sulle Carte deontologiche, manuali e linee guida, che molti di questo settore dovrebbero leggere, se non tornare a rileggere. I realtà, questa tappa, rappresenta soprattutto una rivincita che ho preso con me stessa. Un punto d’arrivo, eller bedre, un nuovo punto di partenza. Di strada da percorrere ce n’è ancora molta. Det viktigste, è non perdere la voglia di continuare ad imparare e di condividere con entusiasmo il bello e il buono del territorio italiano.

I konklusjonen, per chi vuole intraprendere il mio stesso percorso, ho pensato che possa essere utile un breve vademecum con le condizioni fondamentali per l’iscrizione all’Elenco dei Giornalisti Pubblicisti.

• E’ indispensabile avere esercitato per almeno due anni un’attività giornalistica non occasionale e retribuita regolarmente svolta presso una testata registrata in Tribunale.
• E’ necessario documentare la tracciabilità finanziaria della retribuzione ricevuta: almeno 2000€ lordi nel biennio.
• Gli articoli pubblicati nei due anni, di cui va allegata una copia, devono essere almeno 65 nel caso di quotidiani, og 40 per i periodici.
• Il Consiglio dell’Ordine, da poco più di un anno, ha introdotto per gli aspiranti Giornalisti Pubblicisti un colloquio/esame condotto da un Consigliere istruttore.
  

Testi di riferimento e fonte:

“Lezioni di diritto dell’ informazione e deontologia della professione giornalistica” di Guido Camera. Consultabile in formato pdf nella sezione “pubblicazioni” del sito www.odg.mi.it

Ordine dei Giornalisti – Consiglio Regionale della Lombardia
Via A. Da Recanate, 1  Milano – Tel 02 6771371

Av “I Quaderni dell’Ordine” – Deontologia istruzioni per l’uso. Mario Consani e Guido Camera

Jeg tror nå alle vet hva en blogg, en dagbok i nettverket født fra en lidenskap, som å skrive og dele via sosiale nettverk, det vi elsker å leve. Et fenomen som har utviklet siden slutten av 90-tallet, og har bidratt til radikale endringer i måten mennesker kommuniserer på nettet. En personlig plass ledig fra begrensninger, der for å gi utløp for sine tanker og sin egen kreativitet. En ekte container, full av liv og følelser.

Angående min, Jeg mener bloggen, Jeg vet ikke hvor lenge. Det er bare en fase i livet mitt som tillot meg å vite og lære, å komme opp etter et fall. For noen, Jeg vet at jeg vil verne noen av historiene som jeg har levd, å skrive dem ut på papir sider, uerstattelige reisefølge, sier en gang i fremtiden.

Alt dette for å si hva? Kanskje for å si at det er lidenskapen som driver oss? Noen, Ve dem som mistet, men ve også til de som misbruker det! Føler tatt inn på grunn, risikoen for å bli repeterende, Jeg fortsetter å skrive om dette på min personlige plass, å klargjøre at lidenskapen ikke bør brukes, ne fraintesa.

Dette er min tanke, akk, dessverre, ikke svarer til virkeligheten ting. Jeg blogger, elsket og kritisert, De som forplikter seg ved å tilpasse det de gjør,  quelli che mettono nel loro operato non poche energie, som flytter innenfor sine midler, bevæpnet med kameraer og teknologi for å dele. Det er de som bruker all ledig tid, ofte sine ferier, studere og skrive i de mest uventede timer.

Noen blir så godt å bli forsket på og bli kontaktet av de som trenger å bli kjent, ofte uten å anerkjenne. Dette er punktet. La meg fortelle deg noen episoder som involverte meg, e che mi ha fatto quasi passare la voglia di continuare in un mondo in cui i furbi prevalgono. Det er en stund, fordi jeg er ikke ferdig ennå.

Første tilfellet. Un paio di anni fa sono stata contatta per raccontare le storie di vita del personale di un noto castello di Bergamo in cui si fa ristorazione. Etter å ha kjent dem og har funnet sine historier interessant, Jeg aksepterte oppdraget. De var fremdeles trengte et par møter for å samle materialet jeg trengte. For å støtte dette, ho chiesto loro un rimborso spese per il tempo e i viaggi in macchina. Nessuna risposta, quindi collaborazione sospesa.

Ifølge saken. Circa un anno fa, sono stata coinvolta in un blogger-tour-corso di tre giorni legato alla promozione del territorio nel Veneto, nettopp til Treviso, en by som jeg elsker veldig mye til mine røtter. Ho scritto ‘corso’ perché insieme a noi era presente un fotografo che ci guidava. Det ble enighet om å refundere reiseutgifter. Måneder har gått, fortsatt løfter, ma nulla. Mi ero quasi rassegnata, når, mot midten av august, mi è stato di nuovo promesso il rimborso delle spese sostenute entro lo scadere del mese. Fortsatt ingenting, eller bedre, quasi una presa in giro. Min lidenskap er og at mange, og at av disse herrene som vi kaller?!

I går, etter min utbrudd, in privato molti mi hanno raccontato di vivere le medesime situazioni. Bær ordene til en venn: “Cynthia, hvis du skriver, kanskje gjøre en tjeneste for oss alle, mange ting gå ubemerket, Nå er det moderne å snakke om bloggere mer skade enn godt.“

Jeg lovet at jeg ville.

Natten bringer råd ... er så. Jeg handler med hjertet mitt, alltid, også, ofte på min bekostning ... men kanskje det er på tide å endre, og vann, Jeg ønsker ikke å endre, Jeg ønsker å være den samme som alltid, men heller grublet mine valg. Kom ora, etter enda et forslag som er handlet mitt samarbeid med løfter om synlighet.

Jeg er litt sliten av dette ordet, fordi den jeg, Jeg mener synlighet, Jeg prøvde å guadagnarmela alene, deling, med prosjekter, i mine tanker, col mio lavoro. Ora io tento di darla ad altri, når de anser det som hensiktsmessig, når jeg vet at jeg kunne gjøre det bra.

La blogger, som jeg kaller i dag, har mye arbeid bak (Jeg elsker ikke denne definisjonen, men siden 'for nå’ er, Jeg foretrekker å kalle gården for bloggere som føler kallet til jorden). De siste årene har vært intense… år med forskning, å leve virkeligheten, lytte til folk, men mest av alle år å lære ... Jeg vil aldri slutte med å gjøre det.

Jeg bor mellom filer, notater, registre ... bruke alle tekniske hjelpemidler som tillater meg å bruke nettverket til å dele hva jeg gjør. Dette er de bloggere, noen ganger kalt i bytte mot løfter om synlighet… ofte uten refusjon av kostnader (å gi deg et eksempel, jeg venter på en ennå enige om å reise utgifter siden oktober i fjor).  Du forstår at kanskje noe er galt.

Når det er sagt, som jeg sier, Jeg ville bare peke og hode! Kanskje det er riktig å endre registeret.

Rapport her igjen responsen på en spørsmål Jeg ble gjort for kort tid siden av Justin Catalano (ditestaedigola.com) om saken.

• Verden blogger: chi lo ama, chi lo Odia, og hvem som bruker. Men hvem bryr seg egentlig kommunikasjonen gjort av bloggere og hvorfor .... Cynthia, Hva tror du?

Lidenskapen som kjørte mange bloggere i denne retningen, compresa meg, gjorde fremstå som deres emosjonell ladning koplet til digital kommunikasjon, kan være til hjelp i disse vanskelige tider som vi lever, til territoriet som de produksjoner. Et fenomen som allerede er på moten i mange år i utlandet. Mange har forstått, og har vært inspirert.

En verden av bloggere er ikke alltid lett, det er de som handler i henhold til lidenskap, og det er de som blir båret bort av enkle mål. Allikevel, bare gjelder for leserne som fulgte frem i tid, lidenskapen som har hjulpet mange av oss å komme gjennom tøffe tider.
Den eneste sår punkt i denne sammenheng, er at altfor mange tar nytte av denne lidenskapen uten å anerkjenne den intellektuelle engasjement og ikke bare, bruker tid og energi på denne oppgaven hvis betydning har blitt anerkjent av de samme lokale institusjoner.

Bloggere og journalister, lidenskap og yrke, følelser og rasjonalitet. To roller hvis skrifter har en helt annen emosjonell. Allikevel, både kan bidra ved å kommunisere, hver på sin måte, landet og dets produksjoner. Det viktigste for meg er konsistens, som må opprettholdes ved å ikke følge bølgene av bekvemmelighet for øyeblikket.

Deretter, avslutt, ikke ringe i bytte for synlighet… fordi sannheten er at hvis du ringer oss, synlighet du trenger du!