Marilyn Monroe, symbol på skjønnhet og femininitet pleide å si: "Natten jeg kle med to dråper Chanel No 5". Vel, vi er begge blondiner og kvinnelige, men jeg elsker natt langt kledd med olivenolje og bergamot. Når det er sagt, det være langt fra meg å sammenligne meg med denne tidløse ikon av kino. Jeg ønsket bare å følge på fra dette hans måte å si å fortelle deg hvordan jeg hilser på dag og natt for å følge meg.

For år, jeg nå bruke extra virgin olivenolje til å holde huden myk og smidig. Jeg lærte å gjøre det takket være en lege som rådet meg under min graviditet. Jeg var veldig ung og uerfaren. Da jeg spurte ham hva jeg kunne bruke for å unngå dannelse av sprekker besluttet fortalte han meg: "Cynthia, ingenting kremer, bare bruke en god olivenolje-søl på huden daglig."Jeg har ingen sprekker, kanskje jeg ikke var forberedt, eller kanskje rett og slett de mange gode egenskapene av olivenolje og konsistens i å bruke det har hindret.

I det siste har jeg oppdaget en helt spesiell, Bergamott olje EVO med at kjære venn Alessandra Paolini produserer i sin Farm Doria, i provinsen Cosenza. En olje dufter helt spesielle.

Visste du at Calabria skryte av en voksende Bergamot fra midten av 1700? Bare så, men ikke bare fordi verden er også den største produsenten av denne frukten DOP 2001, hvis eteriske oljer brukes i produksjon av parfyme.

En perfekt blanding for sunn hud brukt siden antikken. Olivenolje faktisk, på grunn av dens innhold av Vitaminer E, Vitamin-A, beta-karoten og andre gunstige stoffer, bekjemper frie radikaler ved å bremse ned aldring av vev. I tillegg er det et naturlig produkt av landbruket vårt som gjør stor Italia i verden, bedre enn det! 😉

På Nature Cure!

Vindavviser Cipressino i landet Doria – Fotografi av Alessandra Paolini

Jeg elsker blåregn og dens farge. Som tenåring var jeg tilbrakte mange år på et sted hvor det var en sikring av disse blomstene uendelig. Jeg husker at jeg gikk og gikk og spiste de støvbærere .... Vel, et par netter siden min vei hjem så jeg en sky av rosa klynger av blåregn. Plutselig låste bilen jeg, som er nå ofte slik når noe fanger øyet mitt. Jeg ønsker ikke å gå glipp av noe, ikke mer. Den’ så jeg dyppet nesen min og jeg begynte å suge. En delikat, men intens, som forblir i minnet, som det som skjedde med meg.

Jeg kunne ikke hjelpe, men fotografere dem og skrive dem på stedet mine følelser. Den’ nå dette ukontrollerbar trang til å stoppe de minner og følelser. Images, hvis delt, i sin tur gir opphav til tanker og følelser i folk. Du vet hva som kom fra min deling dette? Poesi dell'amica Alessandra Paolini, una donna che produce olio extra vergine di oliva in Calabria, og pannekaker som jeg har forberedt min kokk venn Simone Toninato. Ett, fordi i tillegg til å lukte og beundre de klynger av blåregn, Jeg gjorde en liten bloomed tyveri. 😉

Faktisk blomstene over til å vise det tilfredsstille ganen gjennom mange forberedelser. Laura Rangoni, vin og mat forfatter og kokk i første omgang, foreslår anvendelse av kronbladene på magnolia og akasie. Marina Betto, forfatter, vinkelner, og lidenskapelig opptatt av planter og blomster (har skrevet en bok om hagearbeid på terrassen), legger til at blomstene er spiselige, men mange må dyrkes uten plantevernmidler (kjemikalier som brukes mot skadedyr). La marmellata di rose, kandiserte fioler, iskrem med jasmin, i nasturzi in insalata… svært spesielle smaker som er vi ikke vant, men å prøve!

Har du noen gang smakt lykke?

klatrer,
glupsk, langs gitteret
og fylt med blåregn
l’occaso

er duftende,
skarp,
ed elegant

er rikelig
lungo le nudità
av knudrete
som har krysset
stormer og sterilitet

se stringe troppo
hjertet av kjedene
og deksler
petals di Lilla:

Wisteria er en pannekake
Lykke!

Alessandra Paolini

Og hvis coltivassimo blomsterengene…?

Come scrive Wikipedia:  “Il tam-tam è un tipo di tamburo usato da alcuni popoli africani come strumento di comunicazione a distanza per diffondere un messaggio di villaggio in villaggio. Metaforicamente, il diffondersi delle informazioni tramite passaparola.”

God, è da qualche giorno che a modo mio, per fare sinergia, ho lanciato un hashtag su twitter, per i più un motto per unire e far conoscere produttori; produttori italiani che incontro e che incontrerò nel mio girovagare sui social media e soprattutto… piano piano di persona. E ora di dire BASTA agli egoismi, e ora di darsi la mano! Uniti si può ancora! Sparpagliarsi non giova a nessuno. Si deve ripartire soprattutto dalle “Mennesker”, poi con buoni progetti, si può andare lontano…

Lo scritto che riporto qui di seguito è lo sfogo di un’amica, una produttrice d’olio d’oliva in terra di Calabria. L’Italia VUOTA della quale parla sono convinta che si possa ancora colmare… Io incontro tanta gente, le persone hanno soprattutto bisogno di tornare a credere in qualcuno che li unisca, og in cui possano riporre fiducia! Forza Italiani! Io voglio un #TamTamxla Terra!

 “Chi uccide con lo sfruttamento, con l’ipocrisia o con l’indifferenza il mondo rurale sta cancellando il futuro”.

Alessandra Paolini

Non chiedetevi cosa state facendo…

Non chiedetevi chi sta coltivando il grano sul quale farete forbite dissertazioni gastronomiche, chi pota le arance che spremerete per gli aperitivi più innovativi, chi è chino a legare le prime delle pesche, chi fresa, chi concima, chi dirada…

Questo mondo non vi appartiene è nei margini dove la vostra cupidigia l’ha appartato, vi girate intorno come iene mai sazie fino a quando dovrete voltarvi in cerca di altre carcasse, le vostre! Perché chi uccide con lo sfruttamento, con l’ipocrisia o con l’indifferenza il mondo rurale sta cancellando il futuro. Non chiedetevi cosa state facendo…

Ed ecco oggi la mia piccola provocazione, il sassolino che lancio, un concreto S.O.S. a nave amica:

Denunciamo!

Ma denunciamo sparando a zero su queste paludi schifose nelle quali la cultura contadina o diciamo l’imprenditoria agricola sta affondando!

Raccontiamola la storia di un prototipo di figuro (uso il maschile perché il termine è tale, ma io mi sono appena imbattuta in una figura) che ritiene che ai ciba-polli li si possa schiacciare come si ritiene; et pulver’ meno magari a quelli della categoria che spremono uva, visto che la suddetta si pregia di essere titolare di un’enoteca, ma di una vecchia meschina mescita di vino per ubriaconi non sarebbe degna di tener le redini!

E raccontiamolo di queste frange o forse son qualcosa di ben più corposo? Che vogliono qualità a prezzo zero incassabile a dodici mesi, come l’obolo che dai per spurgarti dai peccati! L’Italia sta in crisi? NO! L’Italia cercherà ancora la crisi che non ha compiutamente raggiunto, prova ne è l’esistenza e la sussistenza economica di Italiani che non sanno fare il loro lavoro, men, dessverre, ancora continuano a lavorare a danno e discapito di chi lavora bene fra mille difficoltà, e prova pure a migliorarsi!

Fino a quando esisterà la GDO (grande distribuzione organizzata) che non capisce un caspita di quello che vende e l’idiota che spende 300 euro per cena ma poi pidocchia sul chilo di agrumi, fino a quando c’è la signora in visone che chiede come mai un chilo di pesche costi così tanto, fino a quando c’è il ristoratore i cui dipendenti ricevono per mancia più di quanto a loro costa una bottiglia di olio, ma quest’ultima te la pagano solo se ti danni a ricordargli che la fattura ha data dell’anno precedente, fino a quando tutto ciò esiste e prolifera, l’Italia resterà la discarica che è diventata, perché gli uomini che la abitano al pari di quelli che la governano non vogliono capire niente ed investono sui simboli e lo sventolio delle bandiere (verdi come i soldi) anche se poi non sanno bene se siano o meno vantaggiosi.

Ma l’Italia non è in crisi, l’Italia è VUOTA, il ché è ben diverso, la crisi, anche quella economica, presuppone dal mio canto una capacità introspettiva per cogliere ed elaborare al meglio la presenza di uno stato di crisi, di contro, il vuoto può provarlo e lo prova anche un frigorifero di classe E, proprio come noi italiani, freddi, vuoti e stolti e voraci consumatori!