Le ricette delle mie vacanze a Ponza: Fusilli alla maniera di Ponza, Acciughe marinate di Agostino (in copertina), Patate al finocchietto selvatico, Criscito: lievito madre naturale, Liquore al finocchietto selvatico.

Chi è appassionato di storia come me, tendenzialmente è attratto da tutto ciò che ne consegue. Amo visitare gli antiquari, curiosare tra gli oggetti antichi e indossare vestiti vintage. Mot den andre, da sempre, ho un’ammirazione particolare per le auto d’epoca sportive. Questo mio trasporto è rivolto anche ai libri e ai vecchi giornali. Poco tid fan, a Roma, ho passato ore e ore su delle edizioni della Domenica del Corriere di oltre cinquant’anni fa, leggendo vecchie barzellette e gli articoli settimanali di enogastronomia di Luigi Veronelli. Non saprei esattamente spiegare il perché, ma tutto ciò che ha una storia mi affascina da sempre. La stessa cosa vale per le tradizioni, og, nella cucina, per le ricette della memoria legate al territorio.

Nelle mie ultime vacanze, a Ponza, passeggiando lungo il viale del porto, mi ha colpito un vecchio libro di cucina aperto in bella vista all’ingresso di un negozio. Incantata mi sono immersa nella lettura, sfogliando pagina dopo pagina… Il mio tempo libero, dovunque io mi trovi, ma in particolare quando viaggio, è scandito da elementi essenziali: ritmi lenti, natura e cucina del territorio. For denne, nedenfor, riporterò alcune ricette tipiche del posto che ho letto, sperimentato e assaggiato. Oltre a condividerle, ne farò memoria e soprattutto buon uso.

Fusilli alla maniera di Ponza

In olio d’oliva soffriggere 600 grammi di peperoncini verdi mondati di gambi e semi. Aggiungere 600 grammi di pomodorini ciliegino interi con un pizzico di pepe nero, salare e, a fuoco lento, portare a cottura fin quando i pomodorini si saranno sfaldati.
Condire i fusilli cotti al dente aggiungendo qualche fogliolina di basilico.

Acciughe marinate di Agostino, un pescatore di Ponza

Le acciughe o le alici (i pescatori le chiamano in un modo o nell’altro in base alla dimensione), sono ricche di calcio, jern, sink, proteine, vitamina A e omega-3. Un pesce azzurro salutare ed economico che si può preparare i molti modi e che fa bene alle nostre ossa.

Pulire delle acciughe togliendo loro la testa e le interiora. Una volta sciacquate passarle in un tegame in cui, precedentemente, è stato fatto soffriggere uno spicchio d’aglio. Unire qualche pomodorino, un cucchiaio di aceto bianco, sale e origano. Far cuocere per cinque minuti a fuoco vivo e servire.

Patate al finocchietto selvatico

Tritare due cipolle e farle imbiondire in una padella con olio. Aggiungere quattro patate tagliate a tocchetti. Cuocere per dieci minuti in poca acqua bollente salata due mazzetti di finocchietto selvatico tritato grossolanamente, e unirlo con la sua acqua alle patate fin quasi a coprirle. Stufare a fuoco medio per circa venti minuti fino a quando il liquido si sarà asciugato quasi del tutto. Aggiustare di sale e peperoncino secondo i gusti.
Stufato più a lungo, finché il tutto diventa quasi una crema, ci si può condire la pasta.

Liquore al finocchietto selvatico

Raccogliere venti capolini freschi di finocchietto selvatico, lavarli e asciugarli. Quindi immergerli nell’alcool in un contenitore di vetro a chiusura, e lasciare macerare per circa venti giorni. Una volta passato questo tempo filtrare e imbottigliare.

Criscito, lievito madre naturale

Impastare 200 grammi di farina, 90 grammi di acqua, 1 cucchiaio di olio e 1 cucchiaio di miele fino a formare un panetto. Quindi togliere 100 grammi dell’impatto ed aggiungervi 100 grammi di farina e 45 grammi di acqua a temperatura ambiente. Mescolare bene e, richiuso nel contenitore, lasciare riposare altri due giorni; ripetere l’operazione e riporlo in frigo. Etter 5 giorni ripetere nello stesso modo, e ancora per altre due volte, (in pratica per una durata di 15 giorni).

Quando si utilizza il lievito per fare il pane, brioche ecc., se ne prende una parte, mentre quella rimanente si integra per ugual peso con farina e acqua fino a… quando volete. Per panificare va utilizzato circa 1/3 di lievito rispetto alla farina da utilizzare, quantità che aumenta lievemente se si usano farine integrali, perché lievitano meno facilmente.

Fonte ricette: “Ponza, cucina tradizionale e nuove tendenze” di Pina Di Meglio, Silverio Mazzella e Gennaro Mazzella

Et par netter siden Enrico Fiorentini, kokk del Restauranten Canneto på Sheraton Milan Malpensa Airport Hotel, Jeg var bare overrasket! La meg forklare hvorfor ...

Når jeg ser postet på sosiale nettverk fotografier av retter uten den minste forklaringen jeg stizzisco noe. Jeg liker å forstå det jeg ser, og det er av denne grunn at nysgjerrigheten til vet jeg ikke holde tilbake fra å spørre om kreasjoner av raids koker på vakt.

Jeg er overbevist om at nysgjerrighet, Ben fasting, å være vellykket. E 'fair å spørre uten frykt for å ikke vite. Mange vet ikke, men akk de ikke spør. Du kan gjøre god matkultur, vin, oljer og eddiker samt, informativ med piller som gjør at du oppdage en undersjøisk verden av gode ting.

God, questa volta il fotografo-cuoco-creatore ad essere pizzicato è Enrico Fiorentini.

Jeg confessarvi, siden jeg selv nesten ikke tro det, at, etter et par ganger hvor ironisk jeg pekte på mangelen, til rette ønsket å dedikere en tallerken, men ikke bare, Han fortalte meg også hvis jeg spør ham! 😉

Les nedenfor som han beskrev…

"Fettuccine med safran bronse trukket med fennikel krem, prugne Rosse og kakao "

Cynthia, den fettuccine med safran bronse trukket, er en begrenset produksjons dell’Den. Agr. Vineyard Mer, svært lite selskap Marche, heller liten, innehaveren er en av de enkleste og mest ekte mennesker jeg noensinne har møtt.

Den Prugna rossa i denne perioden er på sitt høyeste, med balansen mellom bitter og søt er ekstremt sugosa. Den kakaobønne beriker og gir karakter av skarphet og myndighet i forhold til safran, edel krydder laget blomster hjertet. Den vill fennikel til sist, er den spontane gress for excellence i denne sesongen, gir friskhet, behagelig følelse av letthet og renslighet på ganen.

Jeg har dedikert denne retten fordi jeg tror du har mange likheter med alle disse kvalitetene jeg bare oppført. En diskré eleganse og en sofistikert enkelhet ... en kombinasjon av kvaliteter som kan virke motstridende, mentre invece sono l’una la compensazione dell’altra.

Jeg må si at jeg ble positivt overrasket Enrico. Tror du at så snart jeg møtte ham jeg var litt ytterst ubehagelig. Jeg ba ham om å fortelle meg litt’ di er, men med en anbefaling, å bruke hjertet…

Hvem er Enrico Fiorentini? Jeg mener mannen, samt kokk ...

Cynthia, Jeg kan begynne med å fortelle deg at jeg likte å være på kjøkkenet fordi min, for arbeid, erano spesso assenti. Il sabato era giorno di mercato, du handlet, og deretter, hjem, du renset grønnsaker. Jeg likte boken og produktet behandling i mat, var fascinerende, og det fortsatt er. Jeg husker en gammel kokebok funnet i en skuff, “Den Carnacina”. I utgangspunktet virket for meg nesten uforståelig, deretter, i anledning av samvær på slutten av skolen på den tiden av medium, Jeg brukte å gå inn i noen marmor donut ikke riktig syret, Jeg smiler ved tanken likevel ...

Når tiden kom for å velge adressen til videregående skole ble jeg fristet til å orientere mot hotellet. Jeg var ikke klar over ofrene i livet som jeg fikk inn. Fra det første året var jeg involvert fra min kokk på den tiden, Marco Olivieri, små hendelser i utenomfaglige. På avstand kan jeg fortelle deg uten tvil at jeg ikke hadde noe hell, fordi det var en alvorlig profesjonell som utførte sitt arbeid med lidenskap. Det er stikkordet for de som går mot denne karrieren, lidenskap og følelse, grunnleggende krav for de som ønsker å lage mat.

Jeg legger ikke skjul på at jeg legger mer innsats på jobben og på skolen, selvfølgelig når det var en mulighet; Jeg benytter anledningen til å takke min familie som alltid har støttet meg hele tiden. Etter eksamen Jeg startet med de første opplevelsene, da Peck, fra Orti di Leonardo, av hertugen av Milano, til Smaragdkysten og Toscana, deretter fortsette i utlandet, med møtet av forskjellige kulturer og etniske retter. En kontinuerlig metamorfose av mann og kokk som var i meg.

Med utenlandsreiser har endret mange ting i mitt liv, har erstattet ensomhet, den malinconia, avstanden. Det var da jeg var konsentrere mer på jobben, stenge meg selv, i min verden, sikkert med en forskjellig effekt på å bli, blir mindre sosial, mindre kommunikative, mer i nærheten, bjørn og humørsyk. Når tornavo, etter et lengre utenlandsopphold, Jeg fant meg selv nesten slynget i et miljø som ikke kunne gjenkjenne. Når kom det på tide å la meg invaderer angst og kvaler ... En rekke sterke følelser som jeg var å helle på kjøkkenet, kanskje, fordi over tid, vokser følelser ...

Det var det jeg ønsket å Enrico, Jeg ønsket å komme ut og så var mannen. Lese hans ord, foruten å opphisse, Jeg forstår litt mer hva det betyr i dag å være en kokk sier. En tøff bransje som, sett fra utsiden, virkelig gjør ikke ideen om vanskelighetene. Som jeg ofte sier, å forstå mennesker og deres arbeid, er den bare lever dem, direkte på "feltet".

Henry elsker også musikk. Dette er hva han ønsket å gi meg, musikk som minner om havet, av eiendom, og gå barbent i sanden ...