• Il vino è istinto.
• Il vino non è moda.
• Si beve per emozionarsi.
• Il vino non è fatto di teoria.
• Gli egoismi non aiutano il vino.
  
• Il vino va bevuto, va goduto e va condiviso.
• Il vino viene comunicato bene dalle persone sensibili.
• Bevete quello che vi piace, il vostro termometro è il vostro palato.
• La supponenza del giornalismo nel mondo del vino fa male al vino.

Sono parole di Luca Gardini dette a Bottiglie Aperte durante la verticale di Valpolicella Superiore Doc Dal Forno Romano, che ha condotto e a cui ho partecipato. Un evento che si è svolto in un luogo ricco di storia tra i più belli di Milano: il Museo della Scienza e della Tecnologia Leonardo da Vinci. Una manifestazione che ha visto la partecipazione di cento aziende vitivinicole del territorio.

Nonostante le ‘uscite colorite’ di Luca Gardini, che a mio parere a volte sono inopportune rispetto ai contesti in cui si presenta, apprezzo il suo pensiero, un inno al vino che, da vera appassionata, condivido pienamente. For denne, ho partecipato con piacere alla Masterclass da lui guidata svoltasi nella splendida ‘Sala del Cenacolo’. Per un’amante dell’arte e della storia come me, un’ambiente dalle atmosfere molto speciali interamente affrescato, la cui costruzione risale al 1709.

Dal Forno Romano, un’azienda agricola situata a Cellore d’Illasi in provincia di Verona, di cui ho sentito parlare la prima volta da Alberto Malesani durante una visita nella sua cantina. Non ho ancora avuto modo di andare a trovarlo, for denne, ho colto volentieri l’invito per l’assaggio dei suoi vini. In degustazione: Valpolicella Superiore DOC Monte Lodoletta 2006 - 2005 - 2004 - 2003 - 2002 - 2001 - 2000

Non mi soffermerò come fanno i tecnici su ogni annata, lascio a loro il compito. Vi dirò solo che ho ascoltato con attenzione le descrizioni dei vini, og, a conclusione dell’assaggio, ho scelto come mie annate preferite quella del 2003 og 2001. Una questione di gusti del tutto personale, som det skal være. Un vino impetuoso e di grande carattere, un Valpolicella che si impone e che consiglio di assaggiare a chi ama vini di particolare struttura.

Per concludere, il mio consiglio è sempre lo stesso: oltre a partecipare alle degustazioni, visitate le aziende agricole e ascoltate i produttori. Imparerete assaggiando, og, grazie alle vostre papille gustative, arricchirete il vostro bagaglio di esperienze sensoriali.

Per capire veramente il vino bisogna conoscere i territori e le persone protagoniste. E’ la terra, insieme al loro cuore e alla loro testa, a dagli forma e sostanza. Questo è semplicemente il pensiero di una donna che ama il vino per ciò che rappresenta: følelser, storia, tradizioni e territorio.

Non amo il caos ne la frenesia… amo la campagna, il verde e la tranquillità. Forse è per questo che vivo le città velocemente, con una ‘toccata e fuga’. Qualche mese fa però è stato diverso… ho conosciuto una Milano splendente, abbagliante, aggregante… insomma ho vissuto un pomeriggio e una sera in una Milano che non mi aspettavo.

Dalla Stazione Garibaldi, attraversando la strada, mi sono diretta verso Piazza Gae Aulenti, uno spiazzo circolare di ben cento metri di diametro dedicato all’architetto e designer da poco scomparsa. La visione delle moderne e splendide architetture progettate dall’architetto argentino Cesar Pelli, in collaborazione con lo studio italiano Land, mi hanno letteralmente abbagliata.

Luci, farger, fontane e varie proposte culturali, hanno reso questa piazza un vero punto aggregante per la città.

Men ikke bare, attraversando un passaggio pedonale si incontra l’opera urbana di Alberto Garutti. Ventitré tubi in metallo cromato disposti in circolo che, richiamando quasi per amplificare la nostra voce, ci permettono di salutare il mondo dicendo: “Siamo pronti! Milano vi aspetta!

Superato un passaggio pedonale, una lunga gradinata mi ha condotto in Corso Como, il centro della vita di Milano, at, con i suoi locali e le sue vetrine, va vissuto passeggiando. Nøkkelordet her er: “aggregazione”.

Si era fatta sera… come dico spesso le città vanno vissute di giorno e di notte, l’unico modo, per meg, per conoscerle pienamente. Accese le luci Milano si è vestita, come sa fare solo una signora elegante indossando un abito da sera.

Vi consiglio di non perdervi la visione dei bellissimi murales degli studenti del Liceo Artistico Umberto Boccioni di Milano, presenti sulle pareti del corridoio sotterraneo della fermata ‘Stazione Garibaldi’ della metropolitana.

La bella Milano si è preparata per EXPO 2015 un evento unico per il “Sistema Italia”: un’esposizione universale con il primo modello di Digital Smart City del futuro, un quartiere ecocompatibile a pochi chilometri dal centro.

Una grande Milano pronta ad accogliere il mondo!

I sverdfisk testet ved lav temperatur, 62 grader, med karamellisert kastanje Gran Marnier, most cannellini og glede (peel) oransje karamell. Chef William Paolucci.

David Lacey, far del Ristorante Malmaison di Milano. Jeg møtte ham under en siste demonstrasjon på gaten mat. Det som slo meg om ham? Måten han fortalte sine råvarer, særlig ved å gi anbefalinger og innsikt på krepsdyr og bløtdyr, og peker særlig for publikum, har gitt opphav til en av de mest vellykkede inngrep på dagen.

E 'på grunn av dette at jeg ønsket å kjenne ham bedre ved å akseptere en invitasjon til middag på hans restaurant. Men jeg visste ikke alt, ett, Jeg visste ikke at tidligere relatert til hans private liv som akk påvirke sin historie av restorative.

I går, Folk som kjenner meg og bryr seg om meg, å vite hvordan jeg føler om hovedpersonene eno, du er bekymret om å skrive meg i privat. Jeg var der bare for å bli kjent med en person og retter av hans gode unge kokk, William Paolucci. Point.

Rå fisk

En mann fra Puglia som har bodd i Milano en vanskelig, som forlot skolen på femten å jobbe på markedene i frukt og grønnsaker, få opp til tre om morgenen, i den kalde vinteren og solen i sommer. Deretter, om natten, jobbe i en nattklubb for å dekke kostnadene.

“Cynthia, Jeg vil aldri glemme hvor jeg kom fra, minner alltid gi meg gleden av smilende. Jeg ble født i et historisk distrikt i utkanten av Milano, Giambellino, i 1965. Jeg har levd gjennom de verste årene. Mer enn halvparten av mine venner og klassekamerater er narkotikadødsfall, mens andre endte opp i fengsel. Nå som jeg har noe av meg som virkelig gir meg tilfredsstillelse, Jeg gjør mitt arbeid med kjærlighet og lidenskap, det er det.”

Selvfølgelig ga jeg ham noen råd. Det er mange endringer gjøres i sin lokale. Som jeg sa til David i går kveld, noen ganger for å endre du må gi en reell slå sine liv, vanskelige avgjørelser og seriøs om å snu på siden. Kapittel stengt.

Jeg vil forlate bare de bildene som har imponert meg den dagen jeg møtte.

Den britiske forfatteren Charles Caleb Colton sammenlignet champagne på et kritisk: "Det er ikke noe mer frastøtende når det er dårlig ... ingenting mer deilig når det er bra."

Selv om jeg er en kvinne som elsker rødvin (de gode), når jeg har sjansen alltid velkommen jeg smaken av et glass champagne produsert av en anerkjent Maison for kvalitet og historie.

Charles Heidsieck er en fransk vin som ble født i vingårdene i Champagne - Ardenne regionen i det nordlige Frankrike. En vin som appellerer til luksus, eleganse og forførelse, elsket av kvinner.

Champagne Charles Heidsieck

Vel, et par netter siden jeg tok invitasjonen av Philarmonica, Egentlig fordeling av utvalgte produksjoner, delta på en middag dedikert til dette produktet champagne fra en historisk Maison født i 1851.

I sentrum av Milano, akseptert i den herlige Restaurant ‘Brassica Merenda', hentet fra en patrician leilighet på slutten av 1700, ble holdt hendelsen med smaking utført av kyndig veiledning av Markus kirke.

En sommerkveld i Milano med charliesway # @ philarmonicaspa

Ikke vite Marco, da jeg spurte ham hva som opptar, hans svar var klar: "Cynthia, Jeg forteller historier om vin og menn". Hvilken bedre anledning til å lytte…

I en eiendom vil være, i et unikt og elegant innredet, med ti bloggere jeg fikk en omvisning av smaker, kombinert med en middag ved de typiske smaker fra Middelhavet.

Si beve Champagne Charles Heidsieck Millésime 2000 Vintage Brut e… Middelhavet mat du spiser

En Maison med fem etiketter: Charles Heidsieck Brut Réserve, Rosé Reserve, Vintage Brut 2000, Vintage Rosé 1999 e Hvit Millennia 1995.

Til hver sin egen champagne. Min, minst én som har nærmet seg mer til min smak for gleden av nesen og i munnen, è stato han årtusener Vintage Hvit 1995 Vintage.

Vintage Hvit årtusener 1995 Vintage – Charles Heidsieck

Hvis du vil følge, oltre en Billie Holiday con ‘Crazy Han ringer meg', lytte til historier om Marco på omskiftninger i en familie som har resultert i soirees av de europeiske domstoler til i dag, sine produkter.

"Champagne Charlie ', navnet som er kjent i Amerika, er en vin av et fransk selskap som skiller seg ut for sin anerkjente evne til å jobbe som et team. En holdning enn en tilbøyelighet, som over tid gjør at økonomier og territorium.

Restaurant 'Brassica Merenda’

Min første gang med et pinnsvin har vært et par år siden i Milano på restauranten 'Da Giulia'. Men hva du fikk?! Pinnsvinet i spørsmål som jeg refererer er, ja det var ... en stor kråkebolle! 😉

Aldri har hatt muligheten til å smake denne delikatessen, For noen år siden en kjær venn har sett skikket til å gi for å ta meg nettopp på denne restauranten i Milano. Et familiedrevet bedrift som eiere, Abbott og Julia begge Bisceglie i provinsen BAT (Barletta-Andria-Trani), er forent i livet og i arbeid fra tjuefem år.

Etter det var det andre, fordi de nå er venner med hvem, noen ganger i person og noen ganger jeg samhandle på sosiale, men det meste jeg glede ganen.

Det blir sagt nå dra nytte av anledningen til å gjøre dem noen spørsmål, men fremfor alt for å utforske noen emner som jeg bryr meg veldig. Når jeg går til en restaurant, som kjenner meg vet, Jeg går med et kritisk øye, og ikke bare. Kvaliteten catering kan være mye for markedsføringen av territoriet til sine produksjoner.

Giulia er for opptatt på kjøkkenet, Gianni er opp til deg å svare meg! Er du klar? I dag skal vi snakke om territoriet, av matkulturen, av extra virgin olivenolje, della doggy bag, vin, alkohol test… selvfølgelig restauranten.

• Hvor mye av ditt land, Jeg mener, hvordan tradisjoner og spesialiteter i kjøkkenet på restaurant?

Jeg ønsker å teste? Cinzia er klar! Derfor, all vår mat er basert på typiske retter fra vårt hjemland, selv om en moderne vri. Vi bruker råvarer som er typiske for området som Sena Cappelli mel produsert i Murgia, grits Tumminia Castelvetrano, den brent hvete Daunia av San Severo, extra virgin olive Bisceglie, le verdure, la frutta, skalldyr og sjømat fra Manfredonia.

• Ofte insisterer på det faktum at piller med matkultur, kan også gjøres ved catering forklarer opprinnelsen av råvarer av rettene som bringer til bordet. Del?

Helt enig med deg. Og "vår vane å fortelle retten at vi bringer til bordet for våre gjester å få dem til å forstå hva de spiser.

Busiati Trapanesi semulegryn Tumminia pistasj pesto og tunfisk bottarga

• La oss snakke om ekstra virgin olivenolje. Som jeg ofte sier jeg ønsker å se på restaurantbord, som allerede er tilfelle for viner, av 'kort av olivenolje' piller med informasjon som presenterer kort de karakteristikkene av sorten (utvalg av oliven). Deretter, Jeg skulle ønske jeg ble tilbudt en liten flaske olivenolje er representativ for et område som jeg ville bruke under måltidet, Jeg ville betale regningen på en kampanjepris, og at jeg ville ta med hjem. Utopi eller håp? 

Snakker av olje kan ikke glemme da jeg var barn har jeg viet olivenhøsten på landsbygda. Jeg husker vekkerklokken et godt tidspunkt å 4.30 og min far, som tente ilden for å varme opp mens den store predisponerende jute strie rundt trær. Tempi duri ma belli.

Jeg lurer på om det er mulig en liste over extra virgin olivenoljer? Noen har det, det viktigste for meg er å ha en sertifisert kvalitet extra virgin olivenolje og oliven produsert i Italia av land. Som du vet jeg bruke extra virgin olive Lamantea, et produkt av landene i Apulia. Den varianter av oliven brukes er oliven og olivenolje CORATINA OGLIAROLA, typisk for landet vårt.

• Nå for doggy bag, eller snarere pakken med som gjest på restauranten bringer hjem mat som har avansert. En consuetudine all'estero, i Italia en mye mindre praktisk i bruk. Er vi også 'herrer'? Jeg lurer på, men hvordan de gjør det?

Cynthia er vi selv som ønsker å hente hjem matrestene i en container klar til å bli varmet. Jeg først og fremst er imot sløsing med mat, spesielt i disse krisetider.

• Samme gjelder for vin, i hvert fall for meg. Gitt de riktige begrensninger i kraft, i tilfelle bør vi sette guiden er ønskelig, når du bestiller en flaske, og du ender opp med å ikke, at de kunne ta med hjem. Sei i Accord?

Noen,  capita che alcuni si portano via la bottiglia. Kundene er nå klar over hvor mye de kan drikke. Den’ på grunn av dette at jeg valgte en god del flasker cl 375 mens jeg bestemte meg for ikke å servere vin i glass fordi, i tillegg til å miste den magiske uncorking,  può far pensare anche a vino recuperato.

Den sicilianske cassata Giulia

Jeg konkluderer min diskusjon med Gianni huske, om begrensningene i kraft om forbruket av alkohol, at regelverket krever obligatorisk for alle offentlige steder åpne forbi midnatt, del possesso di un apparecchio che dia la possibilità ai clienti che debbano mettersi alla guida di rilevare il proprio tasso alcolemico, den velkjente grensen 0,5 gram (for nye drivere er forventet å rangere 0).

Det ville være tilrådelig at de hadde alt, selv de som lukker før midnatt. Men vær oppmerksom på at det er vår rett til å be om å være i stand til å gjøre en "alkohol test ', i tilfelle har vi i tvil om hva vi drakk.

Le fotografie dei piatti sono del ‘Ristorante Da Giulia’