Vi er i provinsen Bari, mer nøyaktig Poggiorsini. En liten, rolig by som er kjent for sin rike geologiske bassenget og den naturlige skjønnheten i Alta Murgia nasjonalpark. Beliggende på en høyde, har en strategisk posisjon for nærhet til steder fra historiske og miljøinteresse Matera, altamura, Gravina og Trani. En vakker resort i Puglia i det siste av Orsini familiefeide, som det tar sitt navn. En av de mange små historiske og naturskjønne landsbyer som vitner om den italienske Memory. Sted å bevare og gjenoppdage ikke å miste vår identitet.

sterke punkt av landet er “belvedere” ligger like utenfor den lille historiske sentrum. En terrasse med panoramautsikt som feier opp Basilicata som tillot meg å nyte de vakre høstfargene på jorden i alle dens nyanser. En territorium – til Poggiorsini og de omkringliggende kommunene – så imponerende å bli et filmsett for filmen “Last Paradise” Riccardo Scamarcio, og faktisk skyte film “Mor” skrevet og regissert av Antonio Costa. Men ikke bare ... i Gravina di Puglia, arkeologisk-naturalistiske byen, ble filmet noen scener av 'Ingen tid til å dø', 25James Bond-filmserien th.

Et annet område av meget sjarmerende område er at av Alta Murgia nasjonalpark, 68.000 hektar store kuperte områder og stenete ispedd eikeskoger og nåletrær, og tilstedeværelsen av åtti varianter av ville orkideer som bedre blomstring er konsentrert i april. Inne er det godt synlig middelalderborgen Garagnone (1048), et tilfluktssted satt inn i et system Castellare Federiciano, at på den tiden koblet den festningsverkene presentere på Alta Murgia hverandre for å rapportere ankomst av fiender. Et sted for å sikre territoriet til Johanitterordenen, kriger munker som tilhører Order of the Hospital of St. John of Jerusalem, vokter passasjen av matressurser og beskyttet pilegrimene i Det hellige land. Du bør besøke med erfarne guider til mangelen på merkede stier, men heller ikke å støte uventet i flokker av villsvin. Sosiale dyr av fredelige gemytt som blir aggressive hvis de føler seg truet, eller hvis du føler en trussel mot deres unger. en krisesituasjon – den for den uregulerte vekst av villsvin – lagt fra tid til oppdemning handlinger, akk fortsatt utilstrekkelig, involverer mange italienske naturområder fra nord til sør.

Bak den tilsynelatende ro som da, og det oppfattes i Poggiorsini, er det en sverm av unge gründer tiltak rettet mot å oppmuntre turisme og mat og vin turer. Nye levers av 80-tallet og 90-tallet at, etter å ha blitt dannet, De jobber 'sammen' for bærekraftig utvikling som forbedrer lokale ressurser. Blant disse er det en spesielt: l 'kildevann. Takket være sin kvalitet egenskaper testet og sertifisert av Universitetet i Pisa er tappet, men ikke bare ... Det er i et avansert stadium av prosjektet landlig helsestasjon basert på den terapeutiske nytten av termisk farvann og urter av høy Murgia.

En vann av høy kvalitet er også en viktig ingrediens for en god håndverket øl. En produksjon som er stadig mer populært, og som fødte den lille to Poggiorsini håndverket bryggerier: Sosiale Brewery Alta Murgia – sPAM,  Sosiale bryggeri som fremmer tilgang til sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne, og Brewery Ostuni, grunnlagt i en gammel kino.

Du kan ikke skrive om en by uten å nevne sitt kjøkken. Det tradisjonelle murgese er svært rik og variert, og det er basert på spontane produkter av jorden som sopp Cardoncello, Hovedpersonen i tabellene, men ikke fornærmende smaker. Ikke gå glipp av de fantastiske meieriprodukter og typisk fersk håndlaget pasta. Med tilnærming av jula, men ønsket om å smake tradisjonelle desserter er følte mer enn noensinne. En Poggiorsini takket være de dyktige hendene på Giusy Cantore, fjerde generasjon av stam bakere av Baker Cantore, Jeg hadde gleden av å se på utarbeidelse av Sasanelli, søt krydret Murge laget med mandler og kokte vin angitt av departementet for jordbruk og skogbruk i listen over næringsmidler (KLAPP). Her er hvordan å forberede.

Impastare 500 gram mel siktet sammen med 30 gram usøtet kakao, 200 milliliter fig vincotto, 10 Mengden av ammoniakk for kaker, 250 gram ristede og hakkede mandler i Toritto (typisk Puglias), 125 grammi di zucchero, 100 ml god olivenolje, revet sitrons, kanel og fedd pulver. Etter oppnåelse av en homogen blanding av la ts på et smurt og melet baking pan, og stek i 15 minutt av en 160 grader.

En idé grådig for en riktig god juletradisjon.

For mange år siden jeg oppdaget Salento ... Jeg sier oppdaget fordi jeg ikke forestille meg så mye skjønnhet av kunst, Historie, sea, vegetasjon, av smaker konsentrert i en stripe land. Jeg husker sukk med havutsikt, turer blant oliventrær, de intense smaker og full av varme ... enkle ting som gjør at du elsker livet. Og "så startet min kjærlighet til Salento, è stato come quando t’innamori, og hjertet slår fortere ...

Har du noen gang sett hulen poesi? E 'i Roca gammel, en 20 km til Otranto; blant annet ligger i et arkeologisk område. Jeg dro dit tidlig på morgenen, å nyte intimitet i stedet når alle sov fortsatt. Mi sedevo su una roccia e con lo sguardo rivolto al mare viaggiavo con la mente… è modo con cui l’anima fa l’amore con la terra.

Cave of poesi

Questo fiore nella sabbia che ho fotografato a Gallipoli è una delle 1390 forskjellige arter av blomstrende planter i Salento.

Flower of Salento

Her er den berømte basilikaen Santa Croce, i det historiske sentrum av Lecce. År 1353, stilen av den barokke Leccese. En Lecce, utover sjøen, uansett hvor du ser den typiske stein i området som heter 'leccisu ". Steinbrudd hvorfra vi henter er lokalisert i den sørlige delen av Salento-halvøya, på Adriaterhavskysten. Med denne steinen ble gjort fasader av kirker, kupler, gulv og mye mer.

Basilica di Santa Croce i Lecce

Den vakre katedralen i Otranto ligger på det høyeste punktet i byen. I begynnelsen av sin konstruksjon er fra det året 1080. Hva gjør den spesiell er den fantastiske mosaikkgulv laget fra Monaco Pantaleon, Dekan ved Fakultet for Maleri ved Universitetet i Casole.

Katedralen i Otranto

Her er inngangen til hulen Zinzulusa, en Castro, i provinsen Lecce. Navnet er avledet fra "Zinzuli" at i Salentino dialekt betyr "rags hengende". Har blitt tilskrevet kalkstein formasjoner som henger fra taket som rags hengende.

Grotta Zinzulusa

Dette er fyrtårnet i Santa Maria di Leuca satt i drift i 1866. Du kan klatre opp til terrassen med en spiraltrapp gjør det bra 254 trinn. Santa Maria di Leuca, beach resort kjent for sine huler, ligger i en bukt mellom Punta og Punta Ristola Meliso. Molti pensano che sia qui che il Mare Adriatico e il Mar Jonio si incontrino. Sannheten er at dette omfavnelse er på Punta Palascia, i nærheten av Otranto.

Fyrtårnet i Santa Maria di Leuca

Ikke bare én, grunn, tre volte per vedere tutte le bellezze del Salento… terra da vivere e da rivivere.

Den Spingitora er en gammel tradisjon i bruk i Apulia. I praksis, under måltidet, uten å spørre, er brakt til bordet en plate av blandet sesongmessige grønnsaker. Ikke at ferske grønnsaker krydret, som ordet, "Push" for å spise igjen.

Historien ser ut til å spore denne skikken til den spanske, at, i sin tur, har arvet fra arabiske land. En del av opprinnelsen, veldig kjærlig grønnsaker, Jeg synes at denne tradisjonen bør spres og deles.

Det viktigste, i valg av råvarer, er sesongvariasjoner og proveniens. E 'derfor tilrådelig å være forsiktig i å kjøpe, å ivareta vår helse og for å hjelpe den italienske landbruket.

Men hvorfor det er anbefalt å spise mer grønnsaker?

La oss gjøre en rask gjennomgang.

• De er en utmerket kilde til vitaminer, mineraler og antioksidanter.

• I de varme månedene, med tap av væsker, hjelpe oss å idratarci.

• De er en god kilde til karotenoider: plante pigmenter med antioksidantegenskaper. Sistnevnte, ved å nøytralisere frie radikaler som produseres i overkant av, unngå at disse molekylene skade membranene i friske celler og deres DNA.

• Tallrike studier har bekreftet at et kosthold rikt på grønnsaker er et tegn på god helse. I bestander som er rikelig forbruk, er forekomsten av kreft mye lavere.

• Bedre rå eller kokt? Det er et spørsmål om smak. Allikevel, spiser dem rå du unngå å sløse med vitaminer.

Jeg avslutter med et siste råd. Rå grønnsaker gjerne går hånd i hånd med Pinzimonio: en blanding erholdt ved å blande godt olivenolje, salg, pepe, god eddik eller muligens sitron.

En frisk og lett fatet perfekt i hver sesong, Jeg anbefale til mine venner restauratører til å bringe mer til bordet!

Source: 'Mat som er bra, mat som er dårlig "- Tom Sanders professor i ernæring og dietetics ved Kings College University of London

For noen år skjebnen fører meg ofte til Taranto, en by som visste hvor mange, særlig for de kjente arrangementer er knyttet til forurensning. Hvorfor interessert i og skrive om et land som noen har kalt ikke min? Svaret er enkelt: fordi de er italiensk, e come tale ci credo. Ho la fortuna di vivere in uno dei paesi tra i più belli al mondo. En nasjon med en rik kulturarv, mat og vin, og et område som har den høyeste biologiske mangfoldet blant landene i det gamle kontinentet.

En kystlinje på over 7.000 km. En skogareal på mer enn 10 million hektar med 12 million trær, en tredjedel av landarealet. Takket være ulike habitater og dell'aree været vi har over 55.600 dyrearter. Vi er en nasjon med 17 million hektar viet til landbruket, en bransje som genererer kvalitetsprodukter på Made in Italy garanti. (Kilde State Forestry – data 2014). Investering på fiske, landbruk og reiseliv, er den eneste mulige måten.

Sono queste le riflessioni che ho fatto con Giuseppe Montanaro durante il nostro incontro. Den, dopo avermi ascoltata, ved forsiktig person hva som er, Jeg svarte: “Du vet Cynthia, desperasjon av mennene i sør gjør underverker“.

Kanskje vi trenger mirakler, o forse, fremfor alt, vi trenger folk som tror på territoriet og hvor du kan gå tilbake til å tro. L'Italia, Enten vi liker det eller ikke, er laget av det italienske, Spillerne er vi, Kampen er åpen. Det viktige er at institusjonene setter oss i en posisjon til å konkurrere, og gå tilbake til å være vellykket.

Joseph Montanaro, Peppino, è nato a Massafra l’11 novembre del 1940. En ansatt og en entreprenør preget av kreativitet. En mann omsorgsfulle omgivelser som har besluttet å investere med hans selskap Kika Turismo e Cultura S.p.A.. (Kau, Det første ordet uttalt av hans sønn Philip) landbruk og reiseliv. Et konkret forpliktelse synlig i utvinningen av arkitektoniske komplekser landlig beliggenhet, for eksempel Grande Colonial Godta, The Cottage Mallet Canon,  la Masseria L’Amastuola, Cottage og det hellige korset.

Med 160 dekar jord Amastuola transformert i Crispiano, i Regional Park "Land of raviner’ i provinsen Taranto, jordbruksareal er ikke lenger produktivt i en vingård-hage. Bølger av parallelle rekker av vinstokker ispedd øyene i 24 500 oliventrær fra brønn.

Et prosjekt signert av kunstneren og landskapsarkitekt Fernando Caruncho, forskning i et område av arkeologisk og historisk interesse under tilsyn av Superintendence for arkeologiske kulturminner av Puglia, støttet av Senter for arkeologi av Vrije Universitet i Amsterdam. Denne forskningen førte til utgivelsen av boken av Gert Jan Paul Crielaard 'grekere og innfødte i Amastuola'. Regionen Puglia, i 2010, tildelt realisering av dette prosjektet kall “God praksis for vern og utvikling av jordbrukslandskapet, også for turisme”.

Du lurer kanskje på hvordan jeg kom til ham. Svaret er enkelt, som fulgte meg kjenner meg og hva slags folk jeg elsker å møte, og med hvilken møte. Peppino Montanaro, med sin erfaring og sin erfaring, bekrefter min tro for å lykkes med prosjekter.

Familien først. Kona Rosaria og hennes barn Ilaria, Donato og Filippo, med sine ektefeller Joseph, Anna Raffaella og var og er den virkelige push som tillot ham å gå videre. Den’ som oppstår fra dem styrke til å overvinne de harde tider. Familien, for de som er heldige nok til å ha, ved hjelp av sitt arbeid og tilby slik at du kan bygge en "reir’ i de mørkeste timer.

Kreativitet, oppfinnsomme og tenacia. Før møtet, Jeg lyttet til hans sønn Joseph sammen mens jeg snakket med en mann fra Sør som, starte egen virksomhet i 1984 Kikau med aluminiumsrammer, i en avstand på elleve år har forvandlet selskapet til et aksjeselskap med investeringer i målrettede sektorer i territoriet. Noen prosjekter har blitt gjennomført, som for Cantina Amastuola, og noen er i fremgang etter oppkjøpet av Masserias i restitusjonsfasen. Program i turist overnatting, fremming av territoriet, redaksjonell produksjon, utvikle aktiviteter for salg av kunsthåndverk og agri-food.

Bedrifter er laget av folk. Vesentlig element for vekst av et selskap som er kvaliteten av forholdet til sine ansatte. Peppino ble også diskutert i dette. Mye mer enn ansatte, folk til å jobbe sammen for å gjøre teamet for å oppnå gode resultater. Alene er ikke noe sted, sammen vi bygger.

Innovasjon og respekt for miljøet. Adottare pratiche sostenibili a tutela di sé stessi e del territorio è prioritario. Den teknologi og forskning er avgjørende for kvaliteten, forutsatt at de oppfyller de naturlige egenskapene til produktene. Dette er politikken til Amastuola. Ett eksempel er bruken av Scholander trykkammer som, til fordel for druen, griper inn med vanning bare når det er nødvendig, og på samme tid hindrer avfall. Etter denne tankegangen alltid, brukes en resirkulert glass flaske lys, og et skrulokk av aluminium, RICICLA materialer av 100%, med en spesiell membran innenfor som sikrer riktig mikrooksygenering av vin etablert av Department of Food Science of Udine.

Følelsen av tilhørighet. Tro på territoriet og gjenkjenne en del av det er viktig å gi det videre til de som besøker. Hvis jeg oppriktig tror på noe jeg kan formidle min lidenskap for å dele entusiasmen. Den dagen jeg hørte.

På slutten av vår chat, før du sier farvel, Jeg gjorde en forespørsel til Peppino: Jeg ba ham om å vise flagget av italiensk gård i vanlig skue. Dette for meg, Jeg tror på mennesker som arbeider sammen for en reell endring, ville være et viktig tegn på tilhørighet. I utlandet er det en skikk, i Italia er det bare under idrettsarrangementer. Jeg vet at mange ikke føler seg representert fordi de ser på det staten institusjonelle. Matter av synspunkt. For meg representerer flagget landet og de som jobber italiensk. Jeg vet ikke om jeg vil tilfredsstille Peppino, for noen lovet meg at vi skal tenke seriøst.

Jeg skrev om mitt møte, som jeg vanligvis gjør, som jeg har levd vite territoriet og folket. Peppino Jeg følte spesielt nær til deling av tanker og livsstil. I dag føler jeg nærmere ham og hans familie. Et par dager, etter lengre tids sykdom, hans kone Rosaria la. Hun er en del av hans planer, og dette vil fortsette å leve i disse landene.

www.amastuola.it –  www.turismoecultura.it

Video av Sabrina Merolla, produsent og vert av gode vind

Jeg elsker å lytte til naturen, kanskje det er derfor min ånd er følte sørligste sør, hvor intenst oppfatter hans samtaler. Jeg var nitten da jeg innså, Jeg møtte Puglia, kjærlighet ved første blikk.

En region med en kystlinje på 800 km, den lengste og mest varierte av Italia. Lange strender alternerer med klipper, calette, furu og einer skoger. Det er to nasjonalparker: en av Gargano og Alta Murgia. Tre Aree Marine Protette: Torre Guaceto, Tremiti Islands og Porto Cesareo. Seksten statlige naturreservater og atten regionale verneområder. En biologisk mangfold for å bevare og beskytte.

Torre Santa Sabina

Den’ i dette landet at jeg brukte min siste ferie, mellom Bari og Brindisi, Taranto.

Mine er et travelt liv, gått mellom natur og kunnskap funn. Sannheten er at når vi elsker det vi gjør, ikke annerledes enn tidsbruk mellom jobb og ferie, som ligger noe ikke esclude andre.

Torre Santa Sabina

I disse dager så jeg gamle venner, og jeg har møtt nye. Mange følelser, som den dag, i havet av Taranto, under en plutselig storm båttur fikk meg til å innse hvor mye kan være høyt og støyende hav.

I de øyeblikkene jeg så frykten, men også motet til en kvinne, Aurora, som introduserte meg til hans side, så vel som den sensitive og delikat, bestemt og fastslått at en kvinne som vet hvordan man skal reagere på problemer.

Mare i Burrasca – Pier St Eligius (Marina Taranto)

Etter stormen ikke jeg har hatt til å gå glipp av Friselle sjøvann utarbeidet som en gang gjorde fiskerne Salento.

Friselle sjøvann

Sammen med Catherine, Jeg møtte en kvinne som tilfeldig spasertur langs stranden i Torre Santa Sabina, ho visitato località che da tempo desideravo vedere. Etter å ha snakket i lang tid, oppmuntrer meg til å gå av steinene for en svømmetur, en eneste anbefaling: “Cynthia, dette stedet i live med intensjonene i Sør.“

Vår tur startet i Polignano a Mare, en pittoresk landsby som ligger på en fjellknaus med utsikt over havet. Mange husker ham for å være fødestedet til Domenico Modugno, Jeg husker spesielt poesien i landskapet.

Polignano a Mare

Et glimt av Polignano a Mare

Stupet av Polignano a Mare

Selv reiser jeg liker å dele tanker og bilder på nettet. Den’ slik at folk som følger meg i min reiserute, samt sende varme og nostalgi av de landene som har blitt tvunget til å forlate, råde meg og lede meg. En mer intens måte å leve reisen.

Takket være informasjon Emanuela kommentar på et bilde, Polignano jeg smakte for første gang granita med pisket krem ​​og kaffe 'Supermago Frost', en iskrem butikk i den historiske grunnlagt av Joseph Campanella 1935.

Iskaffe med krem ​​og Supermago Frost

Neste stopp var i San Michele Salentino, i provinsen Brindisi. Et land der unge mennesker ønsker å lufte sin poesi med ekte "angrep poetiske’ skrevet på veggene.

Attack poetisk i San Michele Salentino

Attack poetisk i San Michele Salentino

Attack poetisk i San Michele Salentino

Etter diktet historien. En Brindisi, som i alle byene i Apulia, det er mye. Her jeg besøkte Duomo og kolonner, alte ben 19,20 meter, symbol for byen og slutten av Appian Way.

Katedralen i Brindisi og Pillars symbol for byen

Dette er Land of raviner. Vennen Rosana Tinella introduserte meg til en av Mottola. En ravine består av en rekke grotter hugget inn i fjellet, som huser tre steinkirker fulle av graffiti høymiddelalderen.

Gravina di Mottola

Mellom besøk, og den andre har jeg ikke måtte gå glipp av et fat med orecchiette og dratt gift i tomatsaus med fersk ricotta ost, ledsaget av de tradisjonelle stykker av vannmelon. Catherine fortalte meg at denne blandingen av forskjellig størrelse deigen er utarbeidet sammen med vilje for et bedre resultat av parabolen.

Strascinati gift og orecchiette med tomatsaus og frisk vannmelon

Vi kunne ikke gå glipp av en kveld dedikert til Pizzica. En svært gammel tradisjonell dans av Salento som refererer til bevegelsen som ga hjelp til kvinner plukket fra tarantellen, Salento begrep for å betegne tarantellen.

Den Pinch

Det er viser at naturen har å by på, og at du ikke kan miste…

L'alba Torren Santa Sabina

Solnedgangen i Specchiolla

Skyene skjær av rosa i Torre Guaceto

Månen glimt av sølv i Carovigno

Hvis jeg lukker øynene, sinnet og tanker går ut til land. Jeg savner sin trulli og sine hvite hus, langs sjøen, steiner og ville strender. Jeg savner oliventrær, den røde jorden, kvitrende sirisser og sikader. Jeg savner lukten av fikentrær brent av solen, blomster med lyse farger, steinmurer og lyden av vinden ...

Trullo i San Michele Salentino

Specchiolla, Carovigno

Olivenlund i Carovigno

Flowers of Brindisi

Flower caper

Coral på Pier St Eligius i Taranto. Effekter av skiftende temperaturer som gjør at du tror…

Flowers of Brindisi

Flowers of Brindisi

Anlegget sommerfugler

Tørre steinmurer

Den Gravina di Laterza, en canyon av ekstraordinær skjønnhet som nylig, under besøket av’Farm Bell venn Paolo Barberio, Jeg hadde gleden av å besøke. En dyp innsnitt i provinsen erosiv Taranto som er spredt over en lengde på 12 km, med en dybde på omtrent 200 meter, og en gjennomsnittlig bredde 400.

Et sted som forlot meg andpusten, og jeg har opplevd å sitte på bakken å lytte til vinden med et øye til sin enorme kalksteinsvegger. Omgitt av frodig middelhavsvegetasjon, ho vissuto quei momenti in profonda meditazione. Forse perché da qualche anno sto facendo un viaggio accelerato con me stessa. Jeg tror det er på jakt etter den stillhet for å hvile i fred, og det er bare funnet levende i kontakt med naturen.

Bær ord Thich Nhat Hanh, Monaco og poetisk buddhista Vietnamita.

"Jeg liker å gå alene til landet baner, mellom ris planter og ville urter, å plassere en fot etter hverandre forsiktig, klar av å gå på denne fantastiske land. I disse øyeblikkene, at det er noe magisk og mystisk. Vanligvis tenker vi at det er et mirakel for å gå på vannet eller i luften. Jeg tror i stedet at den virkelige mirakel er å gå på jorden. "

Den Gravina di Laterza

Una zona a protezione speciale sito di importanza comunitaria denominata “Areal av raviner“. Det eneste stedet i Europa hvor reir Vulture, den minste gribb hvis navn stammer fra sin tilbøyelighet til å mate på restene av storfe. En raptor stede fra mars til september vingespenn på ca 170 cm.

I løpet av de sesongene, er det mange plante-og dyrearter som bebor dette villmark. En rekke farger og dufter som, er ikke den Avete occasione, Jeg anbefaler at du besøker følgende forskjellige baner tilgjengelig for flere.

E 'i dette området som kommer ekstra virgin olive Paul. En produksjon fra økologisk landbruk i hjertet av landet raviner som fortsetter i generasjoner.

En einer treet fem hundre år – Farm Bell

Laterza er ikke bare kjent for de raviner og oliventrær. Dens brød, produsert av bakere laertini, er kjent for kvaliteten på som er garantert og beskyttet av Konsortiet med samme navn.

Etter et gammelt ritual, er bakt i ovn oppvarmet med tre aroma som gir den unike egenskaper.

En oppskrift overlevert fra generasjon til generasjon som tillot byen Laterza å bli med i foreningen City of Bread.

Brød Laterza

www.oasilipugravinadilaterza.it

Jeg husker første gang jeg følte foreslå friselle sjøvann virket som en merkelig ting for meg å stirre! Deretter, pensandoci bene, Jeg fant en skjønnhet som de ikke kan ikke prøve.

Vi tror… en båt, due friselle, noen tomat, en flaske god olivenolje og hav ..., åpenbart hvor ren! Hva en godbit! Om, Jeg er glemt og en flaske vin, muligens en god rød, Jeg liker det! 😉

Dette er det gode liv som appellerer til meg ...

De fortalte meg at når fiskernes Salentines forberedt akkurat som. Vaner mistet akk, først og fremst på grunn av forurensning som har ført oss til å være skeptisk, men ikke bare, Jeg mener også å ha glemt små og enkle tradisjoner som etter min mening gir et snev av poesi og romantikk til livet.

Den friselle er rent en typisk Puglia, en dårlig fatet hvis eldgammel opprinnelse er tapt før den tiden av fønikerne, at, Merchant spiste dem våte i sjøen og krydret med olivenolje.

Det er utarbeidet med hvetemel som av bygg; er kokt i ovnen for første gang, og deretter, etter å ha blitt kuttet i to, en annen. En del er fortsatt grov, e l’altra liscia e compatta.

Det pleide å si at friselle må 'rozzulare' i tennene. Softgel, men også skarp!