Tenute Tomasella – Mansuè (TV)

È un inizio di Giugno molto caldo questo del 2015, lo è stato talmente da farmi scappare qualche giorno al mare in cerca di un po’ di refrigerio. Kom til abitudine, quando posso, torno nelle terre in cui ho passato l’infanzia, en Treviso. La spiaggia più vicina che prediligo è quella di Eraclea Mare, in provincia di Venezia. Vado la mattina presto, quando ancora i più dormono, quando il mare lo si vive in tranquillità… facendo lunghe passeggiate sulla spiaggia e nella pineta.

Oltre a rinfrescarmi recupero così energia e benessere, ma poi il caldo torna… e allora che si fa? Be ', direi che l’ambiente ideale in cui spostarsi per continuare a godere di un po’ di fresco è una cantina. Se poi visitandola si assaggiano buoni vini, il benessere si completa. La scelta questa volta è caduta sulle Tenute Tomasella di Mansuè, in provincia di Treviso. Un’azienda agricola fondata nel 1965, situata tra il Friuli e il Veneto. Una cantina di confine come la chiama Paolo Tomasella, titolare e mia gentile guida.

Trenta gli ettari vitati, ventitré in Veneto e sette in Friuli, divisi dalla DOC delle Grave del Friuli e dalla DOC del Piave. Ho scelto di visitarle dopo avere assaggiato il loro Merlot in una nota enoteca di Motta di Livenza, dopo essere entrata in altre, con vini che differenza ne facevano ben poca, oltretutto serviti a temperature sbagliate, e senza alcuna presentazione. Una mancanza che in una terra di vino come questa, akk, ogni volta mi lascia perplessa. Som jeg ofte sier, c’è chi si accontenta di bere vino, e chi a differenza il vino lo degusta, traendo da esso piacere, esperienza e conoscenza.

Paolo Tomasella, come molti, vive due vite: una nel settore del mobile, e l’altra, per passione e per tradizione familiare, jordbruket. Accompagnato dall’enologo Angelo Solci, attraverso i viaggi nei territori e nelle produzioni, negli anni ha acquisito quella consapevolezza ed esperienza che ora lo porta a scelte e a percorsi meno facili, ma senza dubbio più stimolanti. I 2013 l’azienda è entrata a far parte del Progetto Tergeo dell 'Unione Italiana Vini. Finalizzato al sostegno delle pratiche sostenibili in viticoltura, aderisce alle linee di difesa previste dal disciplinare di produzione integrata delle regioni Veneto e Friuli.

Ma torniamo al caldo torrido di questi giorni… vogliamo parlare di vini d’estate? Con Paolo, nella scelta per la degustazione, si è optato proprio in questa direzione. Ora vi descriverò cosa ho avuto il piacere di assaggiare. Noen, in questa terra sarebbe stato più facile parlarvi di Prosecco, sia pur di qualità, DOC o DOCG, ma io non lo farò, semplicemente perché amo parlare di produzioni senza dubbio meno conosciute.

In un caldo pomeriggio di ‘quasi estate’ mi è stato proposto uno spumante rosato demi-sec, Osè, Refosco e Verduzzo appassito in pianta. Un vino fresco dal color rosa corallo e dai profumi di melograno e lampone. In bocca un perlage fine, sapori delicati e persistenti. Paul, osando, l’ha definito un vino da bordo piscina; per quanto mi riguarda lo ritengo una valida alternativa alle solite proposte, gradevole e non impegnativa.

Ho continuato la degustazione con una produzione particolare: Chinomoro, Merlot chinato. Un vino da meditazione dai profumi e sapori speciali grazie all’aggiunta di essenze digestive: Aloe, Artemisia, Colombo, Coriandolo, Rabarbaro, Porselen, Arancio, Sambuco e altre indicate da antiche ricette popolari tramandate da generazioni. Accompagnato da cioccolato fondente, ha reso piacevole il mio fresco pomeriggio di ‘quasi estate’ in cantina.

Tenute Tomasella – www.tenute-tomasella.it

Diskusjon av Roger Sjette

Når Josko Gravner mi har detto: "Cynthia, for meg vinen er hvit". Jeg er ikke en stor som ham, men jeg føler meg spesielt når vinen er rød.

Jeg liker irruento som en bølge som kaster bergarten ... sterk som håndtrykk av bøndene oppriktige ser deg i øynene ... klok som de menn og kvinner som jobber i landet, og jeg elsker å lytte til deres historier.

Vinen som jeg elsker er dette. En vin irruento, sterk, klok ... en vin med sine aromaer gjør meg reise, og med smakene får det meg til å huske. Jeg møtte ham for noen netter siden, var rosso, og innfødte Friulian.

Friuli, et land som minner meg om hans folk, til mine røtter. Folk sier mange vanskelig. Sannheten er ganske annerledes, i friulani vanno capiti. De er et folk knyttet til landet ... en nasjon som åpner hjertet, når han hører at hjertet foran deg, Batte sincero.

Lunis

Timp Furlan! Na diskutert en gang våt sanbùc, den stela
nassuda nenfra moroa ved Fogolârs, na vil pluvisina – un pulvìn di fen.
ciavièj i tai o tal sen di un ch'al frut fre Sudat den ciampagna da TA være rovana.

Mandag. Tid Friulian! En fuktig skall av eldre, en stjerne ble født midt i røyken fra ildstedene, i en fuktig kveld - en crock av høyet i håret eller i brystet av en gutt, som er svett fra landsbygda i natt i brann. Pier Paolo Pasolini da ‘The Best of Youth’

Gradisca d’Isonzo – Vigneti di Marco Felluga

Vel, Selv om denne regionen er kjent for sin store hvite, Det er innfødt til å gjenoppdage det autentiske røde og spesielt å smake. Anledningen var gunstig par netter siden til Restaurant 'The Faun' Cesano Maderno (MB). Under serata, med veiledning av sin venn Roger Sixth, Jeg hadde gleden av å smake viner fra noen varianter reddet fra utryddelse.

Native Friulian viner RED

av Roger Sesto

Den vinstokker innfødte Friulian røde bær, hovedsakelig di parliamo Refosco, Schioppettino, Tazzelenghe, Pignolo, Terrano, stor betydning fordi dyrke som har klart å overleve de moter. Dette er på grunn av hard karakter av folket i Friuli at, fast, har besluttet å opprettholde en autentisk lokal arv av druer, i fare for utryddelse ved å bevare kvaliteten og kulturell betydning.

En typisk er imidlertid nært forbundet med lokale Friulian: Faktisk er alle vinene i regionen, spesielt de røde, beholde en viss råhet og aggresjon koblet på noen måte til den samme karakter av innbyggerne i regionen og den lokale gastronomi, sterk og krydret, lånt fra den slaviske kjøkken. Og kanskje det var på kjøkkenet – av den sterke smaker – for å fremme overlevelsen av disse lianer hardt og sandete.

De røde viner fra Friuli er sterk karakter, vill, frank, navnene levigati, Net, gjenkjennelig og, før om tjue år siden, også veldig rustikk. Selv de to varianter – såkalt internasjonal – mest utbredt i regionen, il Merlot ed il Cabernet Franc, enn andre steder, spesielt den første, ha en smak profil mer grasiøs, ikke snakke i Bordeaux, men også i Toscana og selv i Sør-Tyrol, her er spesielt "grønn" og aggressiv, en lokale som i dette tilfelle egentlig utgjør en forskjell.

I dag er den grunnleggende matriks av disse vin fortsatt og alltid den samme: dens hva uve, den lokale (åpenbart) ren; men, på nivå med kjeller, eller av en oenological synspunkt, noe har endret seg. Den maserasjon er gjennomført med mer forsiktighet, temperaturer og tider kontrollert og kalibrert. Tønnene var i gjennomsnitt krympet, Selv om det ikke nødvendigvis fat, og deres ansiennitet har falt betraktelig, kommer oftere restartes. Det var i hovedsak en "hard kjerne" tradisjonelle, som de er påført gradvis økende innovative teknikker. Noen ganger - og oftere – denne utviklingen er å bringe til å ringe inn spørsmål siden alle røttene, induserende, for eksempel for å utføre operasjoner - som vinification og aldring i amphorae – utgjøre en reell sprang i fjern fortid ønologi, som refererer til tradisjoner vinlaging georgic-kaukasisk.

• Den Schioppettino kommer fra Eastern Hills. Det er to versjoner om opprinnelsen til navnet hans. Den første gjør etymology avledet fra støyen er forårsaket av 'eksplosjon av sine bær blir knust når. Den andre refererer til flaskene som brøt ut i kjelleren når, i løpet av våren, i enkelte av dem gjenopptatt fermentering. Uansett er preget av en farge ikke veldig belaste, i hvert fall mindre enn den for Refosco, å ha hint av røde frukter i utbredelsen, toppet med en krydret pepper krydder. Smaken er preget av en viss syrlighet, som bidrar til å markere tanniner.

• Den Refosco (det er en "grape-populasjon", hvorav den mest interessante representative utgjøres av hva Peduncolo Red), Dette i stor grad på den østlige åsene og litt i Grave, når opp til provinsen Treviso, er preget av en krydret varm, lagt til en kjent vill plante og hint av røde frukter og konsentrater, fargen er intens, og smaken er karakterisert ved en forholdsvis lav surhet, som gjør tanniner mindre kantete.

• Den Tazzelenghe bolig hovedsakelig på Eastern Hills, har slektskap med den Refosco, men i tillegg er kjennetegnet ved ganske sterke og komplekse animalske noter, og spesielt etter en meget faste tanniner og syre "skarp", derav opprinnelsen til navnet. For å temme den voldsomhet av tannin er praktisk talt obligatorisk aldring i en passende timber og / eller en svak tørking på vintreet eller på loftet.

• Den Pignolo, kanskje en fjern slektning av Valtellina Pignola, har en myk spiciness, heller moderat og elegant, beriket med en aromatisk og nesten balsamico. Den’ en av de mest edle druetyper av Friuli.

• Den Terrano, også kalt Carso Terrano eller Refosco d'Istria eller Carso og Istria, er den druen som krever lang beskjæring, betegner kraft og rikelig og konstant. Bladet, Medium størrelse, vises rund, femkantede, e trilobata; klyngen, stor, lang 20 cm., vanligvis har form av en pyramide med en bred base, bevinget, moderat kompakt, presenterer bærene litt elliptisk, av medium størrelse med hud dyp blå veldig voksaktig, et pulver’ tynn, konsistent; massen blir oppløst enkel smaken, søt og litt’ acidula. Gir opphav til en vin med intens rubinrød farge med lilla-sterk duft og lys vinous nese, ganen er tørr, bodied, gjennomsnittlig alkohol, Acidulo, tannico, generelt ganske behagelig. Det dyrkes utelukkende i karst områder av Gorizia og Trieste.

Såvidt levetid er generelt ønsker viner som også er klar snart, men med evne til å tåle et par år med flaske, om et dusin.

Fotografering og Vineyards av Marco Felluga – Gradisca d’Isonzo