Un esempio di imprenditoria di successo e di rivalutazione del territorio.

Come ho scritto più volte, la mia passione per la storia e l’atmosfera unica che vivo visitando i castelli e le dimore storiche, mi portano, nei miei itinerari di viaggio, a non perdere occasione per visitarli. Difficile a spiegarsi, ma ogni volta che entro in questi ambienti, è quasi come vivere un déjà vu… in silenzio viaggio con la mente in tempi lontani, rivivendo così un’epoca che fu. Purtroppo mi imbatto spesso in edifici di rilevante carattere artistico in grave stato di degrado. Testimonianze del passato imbruttite dallo scorrere del tempo, trascurate per negligenza o per mancanza di risorse economiche.

Ci sono però eccezioni che fanno ben sperare e che vanno segnalate, affinché altri, con capacità finanziarie e imprenditoriali, ne possano prendere spunto ridando all’uomo secoli di civiltà che appartengono all’uomo. Massimo Colomban, imprenditore nativo della zona, con determinazione ha investito le sue risorse, derivanti dall’attività di sperimentazione mondiale nel campo dell’architettura, nel turismo culturale. Il risultato di questo intervento è il restauro di CastellBrando a Cison di Valmarino, in provincia di Treviso.

L’Architetto Guglielmo Monti, ai tempi del restauro Soprintendente ai Beni Architettonici ed Ambientali del Veneto Orientale, giustamente scrisse: “Il CastelBrando può essere considerato un cavallo di Troia per veicolare in una società sinora scarsamente interessata a ciò che va oltre l’immediata profitto, una maggiore lungimiranza capace di scorgere nell’eredità dei secoli la vera ricchezza della nostra popolazione. L’orgoglio per le radici storiche può diventare la molla per cambiare le nostre abitudini.”

A complesso storico fra i più grandi e antichi d’Europa en 400 moh, in cui si respirano 2000 anni di storia relativi al periodo romano, longobardo, all’altomedioevo, all’età della Serenissima e al settecento. Il suo uso nei secoli è passato dal difensivo al residenziale, fino a diventare con l’abbellimento artistico delle sue sale, una dimora patrizia. Il recupero eseguito nel rispetto degli stili architettonici che nel tempo lo hanno contraddistinto è iniziato nell’Ottobre del 1998, e si è concluso nel Luglio del 2002.

Una dimora circondata da boschi secolari nella quiete della natura, con una superficie complessiva di circa 20.000 metri quadrati distribuiti su nove livelli: tre teatri, quattro saloni settecenteschi, un hotel storico, un ristorante, una Spa & Wellness, un centro congressi e un’area espositiva interna ed esterna. Un castello accessibile a tutti attraverso visite guidate che permettono di riviverne la storia.

Io l’ho fatto solo pochi giorni fa unendo alla sua visita una tappa nel paese che lo accoglie, Cison di Valmarino, uno dei borghi più belli d’Italia. Nell’occasione ho avuto modo di apprezzare la 35′ edizione di “Artigianato Vivo“, la manifestazione che dal 7 til 16 August 2015 ha aperto al pubblico le sue corti all’arte creativa e alle tradizioni tramandate grazie ai saperi e ai mestieri.

CastelBrando
Via Brandolini Brando, 29
Cison di Valmarino (TV)
www.castelbrando.it
www.artigianatovivo.it

Tenute Tomasella – Mansuè (TV)

È un inizio di Giugno molto caldo questo del 2015, lo è stato talmente da farmi scappare qualche giorno al mare in cerca di un po’ di refrigerio. Kom til abitudine, quando posso, torno nelle terre in cui ho passato l’infanzia, en Treviso. La spiaggia più vicina che prediligo è quella di Eraclea Mare, in provincia di Venezia. Vado la mattina presto, quando ancora i più dormono, quando il mare lo si vive in tranquillità… facendo lunghe passeggiate sulla spiaggia e nella pineta.

Oltre a rinfrescarmi recupero così energia e benessere, ma poi il caldo torna… e allora che si fa? Be ', direi che l’ambiente ideale in cui spostarsi per continuare a godere di un po’ di fresco è una cantina. Se poi visitandola si assaggiano buoni vini, il benessere si completa. La scelta questa volta è caduta sulle Tenute Tomasella di Mansuè, in provincia di Treviso. Un’azienda agricola fondata nel 1965, situata tra il Friuli e il Veneto. Una cantina di confine come la chiama Paolo Tomasella, titolare e mia gentile guida.

Trenta gli ettari vitati, ventitré in Veneto e sette in Friuli, divisi dalla DOC delle Grave del Friuli e dalla DOC del Piave. Ho scelto di visitarle dopo avere assaggiato il loro Merlot in una nota enoteca di Motta di Livenza, dopo essere entrata in altre, con vini che differenza ne facevano ben poca, oltretutto serviti a temperature sbagliate, e senza alcuna presentazione. Una mancanza che in una terra di vino come questa, akk, ogni volta mi lascia perplessa. Som jeg ofte sier, c’è chi si accontenta di bere vino, e chi a differenza il vino lo degusta, traendo da esso piacere, esperienza e conoscenza.

Paolo Tomasella, come molti, vive due vite: una nel settore del mobile, e l’altra, per passione e per tradizione familiare, jordbruket. Accompagnato dall’enologo Angelo Solci, attraverso i viaggi nei territori e nelle produzioni, negli anni ha acquisito quella consapevolezza ed esperienza che ora lo porta a scelte e a percorsi meno facili, ma senza dubbio più stimolanti. I 2013 l’azienda è entrata a far parte del Progetto Tergeo dell 'Unione Italiana Vini. Finalizzato al sostegno delle pratiche sostenibili in viticoltura, aderisce alle linee di difesa previste dal disciplinare di produzione integrata delle regioni Veneto e Friuli.

Ma torniamo al caldo torrido di questi giorni… vogliamo parlare di vini d’estate? Con Paolo, nella scelta per la degustazione, si è optato proprio in questa direzione. Ora vi descriverò cosa ho avuto il piacere di assaggiare. Noen, in questa terra sarebbe stato più facile parlarvi di Prosecco, sia pur di qualità, DOC o DOCG, ma io non lo farò, semplicemente perché amo parlare di produzioni senza dubbio meno conosciute.

In un caldo pomeriggio di ‘quasi estate’ mi è stato proposto uno spumante rosato demi-sec, Osè, Refosco e Verduzzo appassito in pianta. Un vino fresco dal color rosa corallo e dai profumi di melograno e lampone. In bocca un perlage fine, sapori delicati e persistenti. Paul, osando, l’ha definito un vino da bordo piscina; per quanto mi riguarda lo ritengo una valida alternativa alle solite proposte, gradevole e non impegnativa.

Ho continuato la degustazione con una produzione particolare: Chinomoro, Merlot chinato. Un vino da meditazione dai profumi e sapori speciali grazie all’aggiunta di essenze digestive: Aloe, Artemisia, Colombo, Coriandolo, Rabarbaro, Porselen, Arancio, Sambuco e altre indicate da antiche ricette popolari tramandate da generazioni. Accompagnato da cioccolato fondente, ha reso piacevole il mio fresco pomeriggio di ‘quasi estate’ in cantina.

Tenute Tomasella – www.tenute-tomasella.it

Det er kokker som føler behov for å leve i intimitet i sitt kjøkken. Deres oppgave er, så vel som koke, gi det riktige uttrykket av territoriet til rettene som behandler.

I denne forbindelse tenker jeg på ordene til min kjære venn Roman Giorgio Ferrari: "Italiensk territorium pulserer med historie på hvert trinn. Hvorfor er det noen retter de gjør det på et bestemt sted, og ikke i en annen? fordi kreativitet, fantasi og behovene til folk der på stedet har opprettet dette kjøkkenet".

Og 'slik at Roberto Franzin, en kokk Treviso flyttet til Roma for noen år, Han beskrev sitt arbeid. Jeg ble kjent med ham nylig på en workshop organisert av Gruppe Restaurateur av Treviso jeg deltok.

han Treviso, Jeg ... vel Treviso, resultatet var mye snakk og smiler. Roberto har en drøm, kommer hjem, Han kom tilbake til Treviso. En drøm som vi deler… Men nå er det hans tid, og da vil jeg fortelle ham.

Han begynte i et land restaurant der kjøkkenet var dårlig protagonist.

"Cynthia, Jeg husker at perioden med dype følelser, fordi i dag mer enn noen gang jeg er overbevist om at det jeg lærte da, Det er viktigere enn hva jeg trodde jeg hadde oppdaget etter ".

Hans far jobbet i landet for tredjeparter, Noen ganger Roberto fulgte ham i vingården. Jorden lærer ...

"Med ham lærte jeg å kjenne lukten av jorden, men ikke bare, Jeg lærte at planter er elsket, ikke dominert ... ingenting skal tvinges ".

Moren kort møtt Sicilia og varmen og duften av et unikt land.

"Hun ga meg kjærlighet til matlaging og respekt for de produktene som fagmessig dyrket i hagen sin. Jeg har tatt bort så smaken av enkle ting… minnene jeg tolker dette ".

Dens kokk reise begynte i 1985 på Restaurant snurrig, Oderzo, in provincia di Treviso.

"Årene går, og etter et tiår, ser jeg at godt å følge min lidenskap jeg har for å bli kvitt byråkrati og regnskap. Derfor valget mellom å jobbe som kokk ansatt, utelukkende arbeider meny og kjøkken administrasjon… Jeg nådd mitt modenhet jeg endelig kunne vie meg til min lidenskap: De tilbyr å ta veiledning av restauranten La Corte Zanon familien på Relais & Chateau Villa Abbazia Follina, adelsmann av det syttende århundre. "

Den 14 August 2009 Enzo Vizzari, direktør Espresso, Treviso arrangerer en konferanse om mat ved å involvere to gode lærere i den europeiske scenen: Santimaria Saints, Spansk kokk på restauranten Can Fabes, e lo kokk Jean-François Piège, kokk av Les Ambassadeurs Hotel de Crillon i Paris. Ved den anledningen, Roberto observert prøver å finne ut de to polene i forbindelse med to store kjøkken som har æren av å bistå.

"Pièges stor detalj, Santimaria ren land. Jeg er nysgjerrig, Jeg lærte å observere, Jeg ser ikke bare: er to forskjellige ting. Jeg tror det er viktig å forske, men jeg liker ikke ekstreme ting. Noen ganger gir jeg meg selv noen fly, men det var fortsatt festet til mitt land. Jeg prøver å re-evaluere råstoff, fordi jeg anser det som utgangspunkt for god mat ".

Det var med Saints Santimaria, at, Etter en lang prat, og et stykke brød dyppet i en tomat og kledd med extra virgin olivenolje, Det åpner veien. Roberto plater begynner å lysne.

"Jeg bestemte meg for å konsentrere seg om å finne mine røtter, finne ord for å gjøre folk føler hvem jeg var og hvor jeg kom fra. I dag er min Kjøkkenet er så…. territorium ".

Banen til Roberto fortsatte i Roma, alle'Osteria Le Coq. Skjebnen noen ganger tar oss bort fra vårt land, av minner, sine parfymer. Tilbakekalling av røttene, men er for sterk ...

"Når jeg kommer Treviso følelser det er alltid det samme. Jeg tror i oss alle ligger denne bindingen av erfaring, røtter lokke, nesten en navlestreng ... Den minner om søndag lunsj, dell'profumo kokt, Pepperrot min far og holdt skrape i eddik, festen for brød, lukten av brennende tre i peisen ... I mitt kjøkken og rettene jeg vanligvis forberede, disse øyeblikkene er fremkalt ".

I dag Roberto, på restaurant Haan, utarbeide en meny som heter crumbs relatert til hans vesen. En sekvens av kurs som forteller, ser ut fra kjøkkenet til tabellene, å engasjere kundene som om de satt på kjøkkenet i huset hans.

“Ingen mangel på forurensning, som Carbonara gås med Bigoli, Gjess som romerne brakte i Mondragon, liten bakke fra Treviso. Li avlet for å mate det jødiske folket i Giudecca, er født slik at mine retter. Vi må ikke glemme historien ... Hvis vi går tilbake, tilbake til det jeg tror er fremtiden. Som for stør i porchetta, å minne romerne som en gang også Tiber ble befolket av dette forhistoriske fisken. Denne sjangeren har aldri utviklet seg til lokale behov, men han foretrakk å bevege seg bort. I dag i Sile og Piave fortsatt eksisterer av prøvene er beskyttet. Spillet og dem, ligger i at varm stein samlet opp i Piave holder en skive av fisken som befolket vær nesten hele Adriatic og elver, under glør for å danne en liten røyk, ledsaget av en iskrem marinert radicchio av Bassano vann og løk med hint av røyk. Karpene var kjøkkenet skikken med en tid som duft, å bevare lenger laget mat… men her satt til å bevare historie”.

Ikke glem hvor du kommer fra, ellers kan du ikke fortelle hvem du er, Dette er ordene som fortalte meg Santi Santimaria… Roberto Franzin

I de siste dagene, en Treviso, ho partecipato ad un workshop ledet av fotograf Mario Fortress, et kurs i regi av Gruppe Restaurateur av Treviso, settes inn i fotokonkurransen "The Face, il Gesto, il Gusto". Dens formål, at å utdype sin kunnskap om meldinger som kroppsspråk, gjennom bilder, gir oss den tiden.

Har du noen gang sett den siste nattverden av Leonardo Da Vinci i Milano? Vel, Dette er mye mer av en veggmaling, er et forbilde på uleste meldinger gjennom symboler, uttrykk, og signalene, at forfatteren har bevisst begrenset oppsyn og forberedt. Hvis du vil observere, gjør det med den oppmerksomheten den fortjener, Jeg forsikrer deg om at det du vil utlede vil bli uforglemmelig ...

Jeg laget denne antagelsen fordi, når du ser på dette bildet mitt rapport, du vil se hva de har fanget mitt øye, som flyktig øyeblikk sto jeg fortsatt i et bilde. Det viktige er at "du ser virkelig ', uten å stoppe bare for å se. Flere skudd som er påminnelser om hjertet, overføres gjennom bilder for å gjenoppleve og gjenkalle minner. I å dele min egen måte, sende meldinger og følelser ... for de som kan se, og for de som kan fange dem ...

Møtet er kunnskap og følelser ...

Det er så, Jeg er stadig mer overbevist. Møtet er følelser, blir oppdaget, lytter, berikelse av livet er ... Rundt et bord, sammen med gruppen av mennesker som har deltatt i dette initiativet, er i gang, slik at vår kunnskap.

L'Incontro

Vinen er historie, territorium er, er lidenskap… Vin bringer folk sammen.

Vi måtte begynne med en skål. Vi toast til møter, vennskap, seire ... Jeg toast "helse"!

Vinen er historie, territorium og lidenskap. Vinen bringer folk sammen.

Tolkninger av bildene ...

Mario har sett skikket til å begynne å kjenne hverandre med en liten test. Hver av oss valgte, Blant mange fotografier spredt på bordet, to som vi likte, og ingen. Personlig tolkning av et bilde kan fortelle mye om en person ...

Lese bilder

Med duften reiser du i tid ...

Lukten av mat gjør oss reise gjennom tid og minner, men tar oss ikke bare tilbake ... med min sjel i et territorium. Disse dagene jeg møtte Vuance, eller bedre, dolce Viktoriya Litvinchuk.

Duften av mat

Treviso… ungdom, l’agricoltura, e jorden.

SOno knyttet til denne byen for mine røtter, for barndomsminner, og landet.

Her er en ung bonde som system til kunsten radicchio… Hva et vakkert bilde! Jeg elsker landbruket, gårder, dyr… Ikke for ingenting er en farm-blogger! 😉 Questo è il mio sogno di vita… overbevist stadig, che il futuro lo abbiamo sotto i piedi.

De unge og landbruk

Mot til å forandre livet mitt ...

Her Andrea Fighera, en ung mann som bestemte seg for å gjøre en endring i livet. Han forlot sin gamle jobb for å vie seg til produksjon av ost i 'Farm familie "Vaka Mora", a Sala d’Istrana.

Azienda Agricola Andrea Fighera Vaka Mora. Mot til å forandre.

Håndverket…

Andrea Fighera oppsatt på å bryte curd mens jeg, fase per fase, fast og dele bildene. Synd at du ikke kan selv overføre duft…

Den bryte av ostemasse

Den ømhet av dyrene ...

Den’ så… dyr og deres øyne de sender meg fred, ømhet, og velvære…

Ømhet

Chef i rampelyset ...

Kokker eller superstjerne? Mye diskutert tema nå… Ingen tvil om dette er deres øyeblikk, men vi er sikker på at du ikke overdrive? Mer og mer jeg ser på dette bildet ... Jeg tror kreativiteten i live i intimitet.

Chef Mirco Migotto

Cucinare è un’arte…

Den’ en livsstil valg som krever innsats, kunnskap og kreativitet…  un’arte che richiede passione.

Cucinare è un’arte

Håndverkere av smak...

Håndverkere gjør Italia god smak i verden. Kontinuiteten av erfaring, fra generasjon til generasjon, innebærer at tradisjoner overlevert i historien ikke går tapt. Den Kringle historisk Ardizzoni det er et verdig eksempel.

Den Artigianato. Pastry Ardizzoni

Om, dette er min siste tanke for deg Mario. Jeg måtte skrive to linjer for hvert bilde, lo så, mi scuserai, er ikke alltid vellykket… Jeg tror du forstår, ha en romantisk opprører som handler på instinkt og tro… det er for sent å forandre meg.

Med guttene oftrevisocomicbookfestival

WithCucinaallamoda

Med Michela Pierallini

Han samler dem, og jeg plukker ham, eller bedre, hans historier! 🙂

Oggi si parla di Silene e Luppolo. Klar bort!

For noen dager siden jeg så bilder av innhøstingen Splendor gjort for å snu felt inn i hennes vakre Østerrike. Å være både lidenskapelig om urter enhver anledning vi kan for å snakke og å spise dem ...! 😉 Con la bella stagione poi, gå gjennom skogen er bra og nyttig. I tillegg gjør klokt i å fysisk, Turgåing er bra for hjertet, sinnet, e… al portafoglio!

Cynthia: Splendor, Hallo! Jeg så at du gikk til passeggiar for felt Lobau, ma dove si trova?

Splendor: Ah ah ah, hei Cinzia! Arealet av Lobau er en naturpark knyttet til Donau, vakkert område med uberørt natur.

Cynthia: Hvor vakkert! Og fortell meg, hva du har samlet?

Splendor: Aow jeg fortelle deg. I dag har jeg plukket opp litt’ Campion og litt’ Hop. I Italia Silene er også kjent med degrmine av stridoli, Sgrigiui eller i vår dialekt av Mantua. (For de som ikke kjenner meg, og vi begge Fausto land Mantua). Il Luppolo invece è conosciuto da molti con il termine di bruscandolo.

Cynthia: Jeg er vanning bare å se på dem! Ma comog prepari?

Splendor: I tillegg til å spise dem slik som det gjør med spinat, både silene at humle er gode ingredienser for risotto og frittatas.

Cynthia: Splendor, kan du gi meg noen råd om hvor du skal gå for å plukke dem opp…

Splendor: Cynthia, Jeg vil si at du kan gå til noe sted i landet rent og sunt. Den Silene finne det selv i fjellene. Il Luppolo invece è presente in tutte le ripe di fosso del nord Italia. Men vær forsiktig, når silene går til blomst bladene av beinet blir læraktig og er ikke lenger godt.

Cynthia: Interessant! Sai, Nå som jeg tenker på det, Jeg husker at for ikke lenge siden min tante Nadia har samlet bare bruscandoli av min Lorenzaga for Motta di Livenza i Treviso. Hvor mye vet jeg liker urter av feltet, den kvelden har sett skikket til å lage en deilig omelett making!

Legg til slutt, men ikke minst, at både Silene at Hops er urter fra beroligende og avslappende egenskaper. En te laget av disse urter fremmer søvn, e ro. 😉

Kjære Walter ... og tankene du, den Gualtiero ikke kjent for de fleste.

Qui di seguito racconto di un uomo di novantun anni dalle mille passioni… un uomo dei bei tempi che furono, en mann som en natt i Treviso meg opprørt følelser.

Walter Basso fars kjære venn Alessandra, ble født i Treviso 2 Juli 1921. Som sønn av en tanntekniker har fortsatt sin fars virksomhet, men ikke bare ...

Durante la seconda guerra mondiale arruolatosi nella G.a.F., den Border Guard, har innehatt stillingen som telegrafisten på Belluno og senere bakteriolog i det militære sykehuset i Padova og Milan.  Ricordi di guerra indelebili che gli hanno temprato l’anima. Om hvordan han levde dem, de aldri vil glemme ...

Jeg kjente en mann nitid, nesten manisk når de skriver ned hver vicissitude av sitt liv. Et liv preget av lidenskap og ønske om å gjøre. En samler Stempel, av lommeur, vin, en film buff nok til å skyte seg selv i 60-årene, når tiden var rådgiver for Cine Club of Treviso, kortfilmer.  

Etter, Giancarlo følge barnet til praktisering av Judo, lo ha portato a diventare il Presidente che ha permesso ad una piccola realtà sportiva ikke-militære, å vinne to′ plassere i "Great Society Award" i 1972. Bære dine ord: "En utrolig resultat ønsket og erobret mot alle. Det var tider også trist som død av noen unge idrettsutøvere, eller den tiden da jeg ønsket å overlate til andre guiden, fordi årene økt…”                        

I løpet av ettermiddagen da jeg møtte ham jeg fulgte nøye lytte til historiene om hans liv. Led meg stolt ved å vise sine mange samlinger. Den mest fantastiske var at av modelljernbane, du kan ikke forestille! Jeg var målløs ... og som allerede sier mye! 😉 Trenini e vagoni di tutti i modelli e di tutte le epoche, gjengitt i detalj! Et helt rom dedikert med plast som er festet, og et jernbanenett i skala i hagen. Fantastisk!

Walter Basso

Men det slutter ikke her, fordi når foredraget ved bordet har flyttet til gledene av smak, til pop ut en sopp, eller bedre ... tre porcini! Walter lidenskap for sopp er født på 70-tallet etter å ha møtt forfatteren og mycologist Fernado Raris.

Walter forklarte at begrepet refererer til flere svin og mer presist til Boletus edulis, sopp aereus, steinsopp Boletus reticulatus i e pinicola. Hans favoritt varianter for kvalitet og smak, som er dell'aereus og pinicola. Når det er sagt, Midt i blinken med sin porcini suppe!

Suppe Porcini Gualtiero

For 4 folk

• 300 Artikkel. di porcini freschi varietà boletus aereus o pinicola
• ½ cipolla
• 1 ss mel
• 80 Artikkel. di burro
• persille, salt og pepper q.b.

Skjær soppen i tynne skiver av 2/3 mm. Deretter plasserer dem i en ildfast form der det ble gjort stek løken i smeltet smør.

Sakte koke soppen i ca en halv time å kombinere behovet for god kjøttkraft.

I mellomtiden, gå til bakeriet av brødskivene på hvilke, gang golden, spre et tynt lag av smør.

Deretter plasserer dem i boller, og dryss med sopp.

På slutten av kvelden Gualtiero ønsket jeg å gi henne en kortfilm skutt i 1960. Jeg er også lidenskapelig opptatt av kino. Quando gli ho detto che il film che amo di più è “Nuovo Cinema Paradiso”, han fortalte meg straks: "Mine er Danser med ulver!"

"Alt kommer fra mannen, alt kommer tilbake til mannen…  tratto dal film Balla coi Lupi”